USA står overfor dype økonomiske og sikkerhetspolitiske utfordringer som gjør det uunngåelig med en dramatisk kursendring.

Det skriver sjeføkonom i Sparebank 1, Elisabeth Holvik, i en kronikk i Aftenposten.

Hun advarer mot å tro at USAs endrede politikk bare skyldes Donald Trumps personlige stil – realitetene bak krever handling, uansett hvem som styrer landet.

«USA må endre kurs, enten vi liker det eller ikke», slår Holvik fast.

Statsfinansene i krise

Holvik peker først på de alvorlige økonomiske ubalansene. USAs budsjettunderskudd er nå på hele 7 prosent av BNP, mens statsgjelden har passert 123 prosent av BNP. «Dette er ikke bærekraftig», skriver hun, og minner om at EU-kravet for euro-medlemskap er maks 3 prosent underskudd og 60 prosent gjeld.

Holvik trekker også fram Elon Musk og prosjektet Doge, som forsøker å redusere feilutbetalinger og effektivisere offentlig sektor. Det er nødvendig, ifølge henne: «USA må få kontroll på statsfinansene, og det haster.»

Kina utnytter verdenshandelen

En annen hovedbekymring i kronikken er Kinas rolle i verdensøkonomien. Holvik viser til at Kina ikke har levd opp til løftene de ga da de ble medlem av WTO i 2001, og at landet nå bruker en «rovdyr»-strategi for å dominere verdensmarkeder.

«Kina bruker alle virkemidler fra subsidier, valutakursmanipulasjon, statlig kapital og garantier til industrispionasje», skriver hun.

Dette er en oppfatning det nå er tverrpolitisk enighet om i USA, noe som ligger bak den nye tollpolitikken: «Derfor økes tollsatsene på import fra Kina», konstaterer Holvik.

Sikkerhetsutfordringer og svekket forsvar

Holvik viser også til en rekke hybride trusler fra Kina, Russland og Iran – alt fra cyberangrep til fiendtlige oppkjøp og infiltrasjon i vestlige selskaper. Hun advarer om at Vesten vil være underlegen i en konflikt, særlig på produksjonskapasitet:

«Skulle det bli en åpen konflikt mellom Vesten og Kina med deres allierte, vil vi være helt underlegne, særlig når det gjelder produksjonskapasitet på alt fra mineraler, metaller, industriproduksjon, skipsbygging og våpen og militær styrke,» skriver hun og fortsetter: «Det bygges knapt skip lenger i USA… Kina har 400 slagskip, mot USAs knappe 300.»

Les også: Simulert global handelskrig i regi Trump ga overraskende gode resultater

Dollaren – en tung bør

Selv rollen som utsteder av verdens reservevaluta gir USA hodebry. Når dollaren styrker seg i krisetider, svekkes amerikanske eksportbedrifters konkurransekraft. Holvik peker på at USD utgjør 58 prosent av verdens valutareserver, men at det globale valutasystemet mangler balanserende mekanismer.

«Det har også noen kostnader å tilby verden reservevaluta», skriver hun, og minner om at dette ble advart mot allerede av John Maynard Keynes.

Et varslet veiskille

Ifølge Holvik har USA lenge akseptert at andre land har høyere tollsatser og har bidratt til deres økonomiske vekst.

«USA har siden andre verdenskrig brukt lave tollsatser på import som et bidrag til allierte lands gjenoppbygging etter kriger. Først overfor Europa og Japan etter andre verdenskrig, og USA tillot det samme overfor Kina da de kom inn i WTO. Dette har ikke USA lenger råd til. Handelspolitikken vil derfor legges om, og importtoll til USA vil stige,» skriver sjeføkonomen.

Hun advarer, og gir samtidig et nikk til Trumps prosjekt:

«Realiteten er at USA må endre kurs dramatisk for å komme ut av en nedadgående spiral der de må bruke stadig mer av skatteinntektene til å betale renter på statslån. USA bruker i dag mer penger på å betale renter på statslån enn de bruker på forsvar. Historisk har stormakter som har kommet i denne situasjonen, ikke forblitt en stormakt.»