Til tross for svak utbygging av ny kraft og flere skrinlagte industriprosjekter, mener NVE at Norge vil unngå kraftunderskudd de neste årene, ifølge en pressemelding. Kritiske røster kan likevel spørre om analysene er for optimistiske.

Rapporten viser at både målet om energieffektivisering og solkraftproduksjon ligger langt bak ambisjonene, samtidig som kraftforbruk og dermed etterspørsel øker.

NVE melder at Norge går mot en strammere kraftbalanse frem mot 2029, men at vi trolig unngår å ende i kraftunderskudd. Det er konklusjonen i en fersk analyse. Likevel peker rapporten på betydelige usikkerheter i utviklingen.

Ifølge NVE har nedskaleringer og utsettelser i industriprosjekter, som hydrogenproduksjon og batterifabrikker, bidratt til lavere vekst i strømforbruket enn tidligere antatt.

Samtidig trekker de frem at kraftetterspørselen fra datasentre har økt raskere enn ventet. Samlet sett mener vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at dette gir et moderat press på kraftsystemet.

– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde, sier Lund i pressemeldingen, og legger til at selv om datasentre drar opp forbruket, blir den totale veksten lavere enn tidligere anslag.

Strømmålene faller langt bak

NVE-rapporten tegner likevel et mindre lyst bilde når det gjelder målene for strømsparing og solkraft. Regjeringen har som kjent et mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, sammenlignet med nivået i 2015. Prognosene tilsier imidlertid at vi kun vil nå om lag 4 TWh reduksjon, altså 6 TWh bak målsettingen.

Det samme gjelder solkraft: Ambisjonen om 8 TWh innen 2030 ser ut til å bli kraftig underoppfylt, med et forventet nivå som ligger omtrent 6 TWh unna målet. «Med dagens virkemiddelbruk ligger vi heller ikke an til å nå ambisjonen om 8 TWh solkraftproduksjon i 2030», sier Lund.

Dette reiser spørsmål ved effektiviteten i dagens energipolitikk. Tiltakene for energieffektivisering ser ut til å ha begrenset effekt, samtidig som veksten i solkraft har bremset de siste par årene, ifølge rapporten.

Les også: ​Venstre går inn for kjernekraft: Bred norsk støtte for utvikling

Forbruket øker mer enn produksjonen

NVE venter at kraftforbruket vil vokse med om lag 10 TWh de neste fire årene, mens produksjonen øker med omtrent 4 TWh i samme periode.

Ifølge Lund er det elektrifiseringen av transportsektoren, oljenæringen og etablering av flere datasentre som driver utviklingen.

– Noe av dette vil dekkes av økt kraftproduksjon fra vann- og solkraft, men ikke alt, påpeker han i pressemeldingen.

Det betyr i praksis at kraftoverskuddet, som i fjor var på solide 18 TWh nettoeksport, vil krympe betraktelig fremover. NVE anslår et overskudd på 11 TWh i 2029, en nedgang på 7 TWh sammenlignet med dagens nivå.

Les også: Støre konfrontert med eget klipp – forsvarer strøm-snuoperasjonen

Mindre kraftig prisfall, men større svingninger

Strømprisene har i det siste falt tilbake til nivåene før energikrisen i 2021–2022, men variasjonene i pris er blitt større. Ifølge Lund skyldes dette økt innslag av væravhengig produksjon som sol og vind, noe som gir flere perioder med enten svært lave eller veldig høye priser.

Selv om dette kan gi gunstige strømpriser i perioder med høy produksjon, skaper det også en mer ustabil hverdag for både forbrukere og næringsliv.

Selv om NVE fremholder at kraftunderskudd ikke er sannsynlig, er det verdt å stille spørsmål ved forutsetningene som ligger bak analysene. Prognosene er blant annet svært følsomme for utviklingen i industrien, særlig datasentre og grønne industriprosjekter.

Dersom flere slike prosjekter realiseres raskere enn ventet, kan kraftbalansen raskt bli strammere enn antatt.

I tillegg hviler mye på at solkraftutbyggingen skyter fart – noe som i dagens tempo virker lite sannsynlig. NVE erkjenner selv at «solkraft vokser i Norge, men veksten er lavere enn for et par år siden».

NVE legger frem sine prognoser som realistiske, men det gjenstår å se hvordan virkeligheten utvikler seg i møte med elektrifisering, grønne industriplaner og skiftende politiske prioriteringer.