Dette er en kommentar.
Kunstig intelligens vil forsterke forskjellene i samfunnet.
I deler av kommentarfeltet på iNyheter uttrykkes det forakt for kunstig intelligens. Enkelte skriver at så fort de ser at et innlegg er skrevet av KI, gidder de ikke lese det.
En av våre lesere ba meg derfor skrive mer om dette. Vedkommende skrev:
«Den analysen som ChatGPT-4 gjorde av samtalen mellom Rustad og Selbekk er uhyggelig god. Og ganske skremmende. Jeg bruker også den KI, både til rene kunnskapsspørsmål, resonnementer og analyser. Chaten svarer alltid utfyllende, klokt og saklig. Det tar bare noen sekunder. Jeg blir faktisk skremt av dette!
Poenget med denne e-posten er at majoriteten i kommentarfeltet på iNyheter ser ut til å hate KI og ChatGPT. De tror ikke at det er mulig å gi så fornuftige og resonnerende svar. De tror på autopilot at KI er matet med venstrevridde meninger og ikke er til å stole på. KI er et redskap for de som vil ta makten over oss. Dette er en vill konspirasjonsteori.
Jeg mener dette er en farlig og naiv måte å bedømme KI på. Derfor bør du belære leserne dine om hvordan de skal bruke og tolke ChatGPT. KI kommer til å overta mer og mer i samfunnet, og da nytter det ikke å gjemme seg bak PC-en og påstå at dette er noe lureri.»
Les også: ChatGPT bedømmer Rustad vs. Selbekk: – Fascinerende
På iNyheter bruker vi kunstig intelligens stadig mer. Det er fortsatt blindsoner, og noen ganger dikter verktøyene opp ting. Men fremskrittene går raskt. For mange typer arbeidsoppgaver er det i dag direkte ineffektivt å ikke bruke KI. Det handler ikke om å bli «lurt» – men om å ikke ville se det som skjer rett foran oss.
Min erfaring med KI er først og fremst fra et brukerperspektiv. Jeg har brukt ChatGPT, Grok og flere andre motorer siden de ble tilgjengelige for alvor i 2023. I iNyheter har dette gjort våre medarbeidere langt mer produktive. Jeg anslår 50–100 prosent mer effektive – kanskje mer.
Men det er ikke nødvendigvis positivt for arbeidsmarkedet. Når man kan produsere det samme med færre hoder, synker behovet for ansatte. Vi startet som et slankt prosjekt og har derfor ikke hatt behov for å nedbemanne. Men det vil mange mediehus måtte gjøre. Flere er allerede i gang. Mange journalister vil bli overflødige. Det samme gjelder rådgivere, oversettere, markedsførere, saksbehandlere og konsulenter.
Tidligere var ikke de beste medarbeiderne selvforsynt. De var avhengige av flinke folk rundt seg for å få ideene sine gjennomført. Med KI trenger de ikke det i samme grad. De kan gi oppgaven til maskinen – og få forslag, utkast og analyser tilbake i løpet av sekunder. Resultatet? De beste blir enda bedre – og enda mer selvstendige.
Det er derfor nærliggende å tro at forskjellene i samfunnet vil øke – ikke bare mellom fattige og rike, men mellom de med høy evne til å bruke verktøy som KI, og de som ikke har det.
I en samtale hos Tom Bilyeu sa Mo Gawdat, tidligere ansatt i Google X, at han opplevde en økning i sin effektive IQ på 40-50 punkter ved bruk av KI.
Teknologien belønner ikke nødvendigvis IQ alene, men ferdigheter som digital nysgjerrighet, språklig presisjon, evne til å stille gode spørsmål, forståelse for kontekst og en viss kreativitet. De som behersker dette vil ha et kraftig fortrinn.
Samtidig er det verdt å påpeke at kunstig intelligens også kan fungere som en utjevner. En person med dårlig skriftspråk kan i dag skrive en velskrevet søknad. En elev med lesevansker kan få hjelp til å forstå vanskelige fagtekster. KI senker terskelen for å lykkes. På den måten kan den gi makt og verktøy til mennesker som tidligere ble stående utenfor.
Så hva veier tyngst – utjevning eller økte forskjeller? Etter min vurdering vil det først og fremst være de mest ambisiøse, tilpasningsdyktige og disiplinerte som vil høste de største gevinstene. Slik sett forsterkes en allerede tydelig trend: At noen får enormt mye, og mange andre blir stående igjen – avhengige av et velferdssystem eller deltidsjobber.
Det klassiske argumentet mot teknologipesimisme er at ny teknologi alltid har skapt nye jobber. Da landbruket ble mekanisert, trengtes det færre hender på åkeren, men nye industrier tok dem i bruk. Det samme sies nå: At KI vil skape nye yrker vi ennå ikke kjenner navnet på.
Det er mulig. Men forskjellen er hastigheten. For hver tidligere teknologisk revolusjon fikk samfunnet tid til å tilpasse seg. Med KI skjer endringene på få år – kanskje måneder. Og det rammer ikke bare én sektor, men nesten alle: media, jus, økonomi, administrasjon, undervisning, transport.
Mange av jobbene som forsvinner er dessuten godt betalte akademiske hvitsnippjobber. Det gjør saken mer politisk brennbar. For i motsetning til tidligere bølger, hvor det var industriarbeiderne som ble skjøvet ut, vil denne ramme det som tidligere var samfunnets vinnerlag.
Noen funksjoner lar seg ikke erstatte fullt ut – ennå. Omsorgsyrker, helsevesen, oppdragelse, sosialt arbeid. Der trengs fortsatt menneskelig nærhet. Men KI vil endre det økonomiske tyngdepunktet i samfunnet. Den fysiske produksjonen kan effektiviseres ekstremt – kanskje i «mørke fabrikker» uten ansatte, slik det nå eksperimenteres med i Kina.
Det er grunn til å stille spørsmålet: Hva skal folk gjøre hvis arbeidet forsvinner? Hvordan opprettholder vi verdighet og mening? Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, men et psykologisk og sosialt. Arbeid er ikke bare inntekt – det er også identitet.
Politisk står vi foran noen vanskelige valg. Skal vi satse på kraftig omfordeling, borgerlønn, ny utdanningspolitikk, eller skatt på KI-produktivitet? Skal man forby visse typer automatisering? Eller la markedet ordne alt? Foreløpig finnes det lite politisk handlekraft på feltet – kanskje fordi ingen egentlig vet hva som kommer.
Det eneste som virker sikkert, er at KI ikke er et blaff. Den er allerede i ferd med å omforme kunnskapsarbeid, maktbalanser, produksjonsformer og samfunnsstrukturer. Den naive avvisningen noen uttrykker i kommentarfeltet – som om dette bare er en hype – står i kontrast til det bildet som nå tegner seg med stadig sterkere konturer.
Kunstig intelligens vil ikke gjøre mennesket overflødig. Men den vil trolig gjøre noen langt mer overflødige enn andre.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
(+) Hvor woke er ChatGPT?