Donald Trumps trusler om å holde tilbake føderale bevilgninger på flere milliarder dollar til amerikanske universiteter, betyr at Trump-regjeringen har flyttet frontlinjen i den amerikanske kulturkrigen inn på amerikanske i universitetsområder der woke-ideologien har vært rådende i flere år.

Trusselen har fått et av Ivy League- universitetene, Columbia-universitetet i New York, til å etterkomme krav fra regjeringen om blant annet å stanse det Trump & Co kaller antisemittisk virksomhet. Trump-regjeringen truet med å holde tilbake statsstøtte på 400 millioner dollar hvis ikke Columbia bøyde seg for kravet.

USAs eldste og kanskje mest prestisjetunge universitet, Harvard, har ikke bøyd seg for lignende krav, som universitetsledelsen mener er ulovlige og har stevnet Trump-regjeringen for retten, men Harvard kan være på retrett. Den økonomiske trusselen mot Harvard er å holde tilbake en bevilgning på 2,3 milliarder dollar og fjerne ordningen for universitetets skattefritak.

Mens Harvard yter motstand mot regjeringen, er ledelsen ved Columbia kommet på andre tanker og mener oppfølgende forhandlinger med staten om kravene vil være en vei å gå. Også andre universiteter, som Princeton og Pennsylvania-universitetet, har fått beskjed om at føderalstatlige pengetilskudd vil bli holdt tilbake hvis ikke de etterkommer kravene fra Trump-regjeringen.

Ifølge Reuters er 60 universiteter satt under statlig gransking for å se om de holder seg til retningslinjene fra regjeringen i Washington. Og igjen, ifølge Reuters, er det over 200 universitets- og collegeledere som i en felles uttalelse har satt seg imot at regjeringen skal ha politisk styring med universitetene. Men som det heter i fellesuttalelsen: ”Vi er åpne for en konstruktiv reform og er ikke imot statlig tilsyn” (…) ”Vi må imidlertid opponere mot uberettigede, statlig inngrep mot dem som blir undervist, lever og arbeider på våre universitetsområder.”

Det er særlig anklagene om antisemittisme ved amerikanske universiteter som har vært framme i dekningen av denne saken mediene. Men ut fra den kravlista som er sendt til Harvard, går det fram at beskyldningene om antisemittisme bare er den del av grunnlaget for de kravene som er satt fram.

Også uttalelser fra Trump selv viser at det er mer enn angivelig antisemittisme som har brakt frontlinjen i kulturkrigen i USA inn på universitetene. I en uttalelse nylig sa Trump at hensikten med opplegget for universitetene er å reformere akademia i USA, som er ”angrepet av antisemittisme, anti-amerikanske, marxistiske og venstreradikale ideologier”.

200 PROFESSORER FIKK SPARKEN

Og når man ser på hvordan woke-ideologien har dominert amerikanske universiteter de siste tiårene, er det et sterkt belegg for at Trump ikke tar munnen for full. Venstresiden har regjert amerikansk akademia med hysterisk gjennomslagskraft og gjort amerikanske universiteter til en intellektuell slagmark og et galehus for mer eller mindre forstyrrede studenter og venstrevridd undervisningspersonell.  

Den utbredte kanselleringskulturen har forårsaket at universitetsansatte er blitt sparket for å ha kommet med uttalelser som ikke akseptable og  ”umoralske” for folkene i woke-bevegelsen. Forelesere som holder fast ved tradisjonelt pensumstoff og som går imot woke-bevegelsens virkelighetsforståelse, blir utestengt og motarbeidet og i verste fall sparket. I en artikkel for et års tid siden skrev Greg Lukianoff, lederen i organisasjonen FIRE (Foundation for Individual Rights and Expression), at FIRE hadde registrert mer enn 1.000 forsøk på å kansellere professorer ved amerikanske universiteter i de ti siste årene. To tredeler av dem ble gjenstand for ulike former for sanksjoner, og 200 (sic) professorer er blitt fjernet fra amerikanske universiteter siden 2014, fordi de hadde brutt med de rådende, venstrevridde meningene og virkelighetsforståelse (woke) ved amerikanske universiteter.

Den samme Greg Lukianoff mener at amerikanske universiteter er preget av det han kaller en monokultur, altså en kultur som er preget av konformitet og utestengning av tanker som ikke passer inn i den venstrevridde tankeverdenen. Og det private prestisjeuniversitetet, Harvard, er ikke noe unntak. Universitetets woke-politikk har ført til at i hvert fall tre professorer/universitetslærere har vært nødt til å slutte i sine stillinger de siste fem-seks årene.

Ett av disse tilfellene var den afro-amerikanske stjerne-professoren Roland Fryer, som ble suspendert fra sin stilling i 2019 etter beskyldninger om seksuelle trakassering/ tilnærmelser mot en kvinnelig student. Forskningsinstituttet han ledet, ble lagt ned, men til tross for at sterke krefter ønsket å sparke ham, ble han tatt til ”nåde” i 2021 med forbud mot å undervise ferske studenter og mot å være veileder for ditto studenter.

PRESIDENT FOR HARVARD SPARKET

Bak suspensjonen stod svarte rasefrender av Fryer, Harvard-dekanene Claudine Gay og Lawrence Bobo, som også var blant de sterkeste kritikerne av forskningen hans. Og det var forskningen til Fryer som var den egentlige årsaken til at han ble suspendert fra stillingen, og at instituttet han bestyrte, ble lagt ned, mener dokumentar-filmskaperen Rob Montz, som har laget film om den oppsiktsvekkende historien til Fryer. Bakgrunnen for Fryers skjebne var statistikk-pregede studier med resultater som blant annet strider imot den gjengse oppfatningen om at afro-amerikanere er mer utsatte for politivold enn ”hvite” amerikanere. 

Den forskningen som, ifølge Montz, gjorde at Fryer ble suspendert, var en studie i 2016 av politiet i Houston, Texas, som viste at politiet var mindre tilbøyelige til å skyte ”svarte” enn ”hvite” personer under politiaksjoner. Fryer hadde også gjennomført en del oppsiktsvekkende forskningsprosjekter som på flere områder bestrider politisk korrekte oppfatninger om årsakene til at svarte henger etter i det amerikanske utdanningssystemet. Han hadde fått en rekke priser og utmerkelser og hadde blitt prisbelønnet med John Bates Clark-medaljen som den beste sosialøkonomen i sin aldergruppe.

Det er blitt sagt om Fryer at hans forskning snur om på vanlige og fastspikrede oppfatninger om rase, diskriminering, utdanning og politivold. Og denne forskningen kan ikke bare avvises fordi den utfordrer den samfunnsvitenskapelige status quo, slik den afro-amerikanske økonomiprofessoren Glenn Loury ved Brown-universitetet i Providence har sagt.

Fryer var til å begynne med en økonom som jobbet mest med sosialøkonomisk teori og modeller, men ble etter hvert opptatt av å bruke empiri, registerdata, som grunnlag for sosiologiske/økonomiske analyser, noe som førte til andre konklusjoner enn det vanlige på dette forskningsområdet. 

Dekanen Claudine Gay, som var med på å få Fryer suspendert og som ønsket å få ham sparket for godt, ble noe år etterpå valgt til president for Harvard-universitetet som den første afro-amerikaner. Men hun satte også en annen rekord, da hun i fjor fikk sparken etter å ha hatt denne stillingen i kortest tid i Harvards historie, et halvt år.  Avgangen til Gay var resultatet av flere forhold, blant av at journalistene Christopher F. Rufo og Christopher Brunet fikk oppslag i amerikanske medier etter å ha publisert en artikkel som viste at Gay, i en vitenskapelig avhandling, hadde plagiert andres akademiske arbeider.

Gays avsettelse fra president-stillingen ble først foretatt da viktige donatorer truet med å trekke tilbake økonomisk støtte til universitetet på grunn av Gays vitnemål i en Kongress-høring i desember 2023. Der måtte Gay svare på hvorfor Harvard-administrasjonen hadde gitt adgang til «antisemittiske» studentdemonstrasjoner i samband med krigen i Gaza. Gays uttalte politiske korrekthet, med sin støtte til DEI-programmet, Critical Race Theory, BLM (Black Lives Matter) og etnisk kvotering ved opptak av studenter på Harvard, skulle tilsi at hun satt trygt, selv med sin sympati for Hamas. Men når man i USA går imot Israel, har det sine kostnader. Og presidentvervet ved Harvard var den prisen Gay måtte betale.

TRAKK SEG ETTER WOKE-TRAKASSERING

I 2023 trakk Carole Hooven seg fra stillingen som evolusjonsbiolog etter å ha undervist ved Harvard i 20 år. Det skjedde etter en tid med sjikanering fra DEI-utvalget på instituttet hennes. Hooven orket ikke intoleransen og hykleriet fra woke-miljøet på universitetet, som på tross av sine erklæringer om retten til å ytre seg fritt, ikke ville godta hennes biologiske syn på kjønn. I et intervju på Fox News ble hun bedt om å si noe om at professorer i medisin hadde sluttet å bruke ord som mann, kvinne og gravid kvinne, etter at mange studenter hadde gått mot denne ordbruken. Hooven sa at denne språkomleggingen var et stort mistak fordi den biologiske definisjonen av disse ordene er uvurderlige i hennes profesjon som evolusjonsbiolog. Dette er begreper som ikke bør forkastes på grunn av ideologisk press. Hun sa også at lærere i stadig større grad sensurerer seg selv av frykt for at ”feilaktig ordbruk” kan føre til at man blir avskydd og kanskje få sparken.

Kort etter opptredenen på Fox News ble hun oppmerksom på en tweet-melding fra lederen av DEI-kommisjonen (en kvinnelig student) på avdelingen hennes, der det sto at lederen var frastøtt av de transfobe og skadelige uttalelsene Hooven hadde kommet med i intervjuet på Fox. Til ”tweeten” var det også lagt ved et utsnitt av Fox-intervjuet. Hooven ble sjokkert over hva hun oppfattet som et personangrep fra en som uttalte seg som representant for Hoovens universitetsavdeling. Hoovens besvarte meldingen fra DEI-kommisjons-lederen og spurte hva som var transfobisk og skadelig i uttalelsene hun hadde kommet med.

Meldingene førte til en stor trafikk på Tweet, og det ble fanget opp av internasjonale medier som britiske Daily Mail, The Australian og amerikanske New York Post. Både tidligere og samtidige kolleger av Hooven beskyldte henne for å med vilje ha påført kommisjonslederen skade. Etter en artikkel om saken i studentavisa, The Harvard Crimson, kom det en uttalelse fra ei støttegruppe ved Harvard for kommisjonslederen der det ble sagt at lederen var blitt utsatt for en stormflod av trakassering, rasisme og voldstrusler.

Den administrative ledelsen for Hoovens avdeling sa at de ikke kunne støtte henne offentlig fordi situasjonens ”optikk” forhindret det. Etter mye om og men, og stadig gjentakelser av beskyldningene fra universitetsledelsen, som konkluderte med at Hooven ikke respekterte de alvorlige følgene av sine vitenskapelige ”meninger”, gikk hun inn i en depresjon som krevde medisinsk behandling. Etter ytterligere om og men trakk hun seg fra stillingen sin på universitetet i 2023.

JUS-PROFESSOR OG EKTEFELLE SPARKET                  

2019 var et ”toppår” ved Harvard for alvorlige sanksjoner mot afro-amerikanske professorer ansatt ved universitetet. I tillegg til suspensjonen av professor Roland Fryer kvittet Harvard seg med den anerkjente jusprofessoren Ronald Sullivan og hans ektemake, Stephanie Robinson, begge dekaner i juss ved Winthrop House ved Harvard. De to fikk ikke fornyet sitt engasjement fordi Sullivan, som også er en anerkjent forsvarsadvokat, hadde sagt seg villig til å ta del i forsvaret av Hollywood-film-mogulen Harvey Weinstein, som var tiltalt for flere tilfeller voldtekt og seksuelle overgrep.

Engasjementet som forsvarsadvokat for Weinstein utløste kritikk fra studenter, kolleger og administrasjonen ved universitetet og et påfølgende krav fra studenter om at Sullivan måtte gå av som dekan. Sullivan fikk en støtte-erklæring fra 52 professorer ved universitets juridiske avdeling, men ytterligere anklager fra studenter, lærere og staben ved Winthrop House mot Sullivan og Robinson for å ha skapt en giftig atmosfære ved instituttet siden 2016, gjorde at ekteparet måtte gå av sommeren i 2019. 

De tre tilfellene av sanksjoner som er nevnt her, er de alvorligste i de siste 10-15 årene, betinget av det lederen av FIRE, Greg Lukianoff , kaller gruppetenkningen ved Harvard. Men det er nok riktigere å forklare sanksjonene som en følge av den utbredte woke-tenkningen og konformiteten ved Harvard og andre universiteter i USA. Det er kun Columbia-universitetet i New York som kan måle seg med Harvard på dette området, mener Lukianoff.

Med tanke på denne konformiteten er det ikke merkelig at Harvard er det universitetet i USA som i de siste årene har skåret lavest på de ytringsfrihets-undersøkelsene som er foretatt blant studentene på universitetene i USA av FIRE. Bunnplasseringen i den ferske undersøkelsen fra i år deler Harvard med Columbia-universitetet og Universitetet i Pennsylvania. Undersøkelsen omfattet vel 58.000 studenter ved 257 universiteter og ”colleges” i USA. 

En spørre-undersøkelse blant ansatte ved Harvard i fjor viste at 6 prosent av de spurte regner seg som konservative politisk sett. En undersøkelse foretatt av studentavisen The Harvard Crimson i 2023 viste at bare 2,5 prosent regnet seg som konservative, mens mer en 75 prosent regnet seg som liberale (venstredreide).

Den dominerende monokulturen ved Harvard og andre universiteter er så ille, ifølge Greg Lukianoff, at FIRE har utarbeidet en liste på 10 punkter med såkalt vanlige fornuftsregler for å gjenopprette universitetene som institusjoner som har som mål om å skape ny kunnskap og å vedlikeholde og spre etablert kunnskap.   

STUDENTER TIL SAK MOT HARVARD

Med denne bakgrunnen er det ikke så merkelig at Trump-regjeringen stiller krav til Harvard om reformer for fortsatt å motta penger via det føderale statsbudsjettet. Og kravlisten er lang, hele fem a-fire sider med punkter som blant annet går ut å avskaffe DEI-programmet (Diversity-Equity-Inclusion), avskaffe ordningen med at minoritetsgrupper skal kvoteres inn, både når det tas opp studenter og når det ansettes lærere og administrativt personell. Affirmativ action (kvotering av minoritetsgrupper) ble i sin tid gjennomført i så stor utstrekning at studenter ved Harvard mener at det førte til diskriminering av hvite og asiater. De mener at studentopptak skal skje ved såkalt merit, dvs. ved å legge karakterer og andre kvalifiserende prestasjoner til grunn.

Studenter som var kritiske til opptaksreglene, dannet for et par år siden ei gruppe som sakssøkte universitetet for brudd på Title VI i Civil Rights Act, som handler om ulovlig diskriminering. Saken havnet til slutt i amerikansk høyesterett som avgjorde saken til student-gruppens gunst ved å vise til at opptaksreglene ved Harvard var et brudd på det fjortende tillegget (Amendment) i den amerikanske grunnloven.  

En av dem som har gått hardest inn for å avskaffe DEI-programmet (Diversity-Equity-Inclusion) ved amerikanske universiteter, er den konservative aktivisten og journalisten Christopher F. Rufo, som jobber som journalist i City Journal i New York. Rufo var sentral da presidenten ved Harvard, Claudine Gay, ble avskjediget fra stillingen sin. Rufo var også sentral da DEI-programmet ble avskaffet ved universiteter i Florida. Han mener programmet er rasistisk fordi det gir fordeler for minoritetsgrupper ved opptak og ansettelser på amerikanske universiteter.

I en artikkel i City Journal  nylig tar han opp forholdene ved Ivy League-universitetet Princeton i New Yersey, som han mener driver med systematisk rasisme mot og segregering av ”hvite” studenter. Selskaper som drives av minoriteter, favoriseres ved salg av varer og tjenester til universitetet. Kostnadene og kvaliteten på det de tilbyr, kommer i annen rekke, mener Rufo.

Princeton er et av universitetene som har fått suspendert forskningsstøtte. Det er snakk om  210 millioner dollar i påvente av at Trump-regjeringen får resultatet fra en gransking av antisemittisme ved universitetet. Sjefen for det jødiske senteret ved Princeton, rabbi Gil Steinlauf, sier til CNN at antisemittisme ikke er noe problem ved universitetet. Men han utelukker ikke at jødiske studenter kan kjenne seg utrygge på andre amerikanske læresteder.   

UNIVERSITETS-PRESIDENT TRAKK SEG 

Beskyldninger om antisemittisme er noe som går igjen som begrunnelse når Trump-regjeringen holder igjen bevilgningene til universitetene. Og det er særlig det regjeringen mener er utslag av antisemittisme, etter at Israel gikk til krig mot Hamas i oktober 2023, som det siktes til i disse anklagene.

Ved Columbia-universitetet i New York medførte protestene mot Israels krig til at studenter okkuperte deler av universitetsområdet og hindret adgang til undervisningen, noe som igjen førte til at politiet grep inn mot demonstrantene. Columbia er også det universitetet som har fått tilbakeholdt det nest største bevilgningsbeløpet – 400 millioner dollar, mens beløpet for Harvard er på 2,3 milliarder dollar og 9 milliarder dollar i langsiktig støtte. Universitetet i Pennsylvania har fått tilbakeholdt 175 dollar, mens det tilsvarende beløpet for Princeton altså er på 210 millioner dollar.

Presidenten på Pennsylvania-universitet, M. Elisabeth Magill og styreformannen, Scott Bok, trakk seg begge etter anklager om antisemittisme på universitet og etter at Magill hadde vært i høringer i Kongressen om saken. I et intervju med The Cronicle of higher Education, sier Bok at diskusjonene ved universitetet ikke dreide seg om religion og om jøder og ikke-jøder, men det som lå under diskusjonene og protestene, var en politisk oppfatning hos folk som syntes at universitetet hadde blitt altfor ”woke”.   

FIRE OG HARVARD    

Ytringsfrihetsorganisasjonen FIRE, ved Greg Lukianoff og andre ansatte i institusjonen, har engasjert seg sterkt særlig i saken mot Harvard. Situasjonen ved Harvard er behandlet i en rekke artikler på hjemmesiden til FIRE. artiklene blir det påpekt at protestene fra Harvard mot Trump-regjeringens brudd med ytringsfriheten og med universitetenes selvstendighet og frihet til å bestemme ansettelses- opptaks- og forskningspolitikk, er et eksempel til etterfølgelse, mener Lukianoff & Co.

En ting er å gjøre opprør mot ”eksessene” som DEI-programmet har skapt ved amerikanske universiteter. Noe annet er å påføre universitetene en politikk som ikke bare vil være et motstykke til DEI, men som kanskje også vil være verre og være drepen for selvstendighet, ytrings- og forskningsfrihet ved lærestedene, skriver Angel Eduardo i FIRE nylig på hjemmesiden til ytringsfrihets-organisasjonen.

Han skriver at Trump-regjeringens kamp mot diskriminering av jøder er et verdig formål, men ikke ved hjelp av en så vid definisjon av antisemittisme at det ikke tillater å kritisere den politikk som Israel fører. Det er ikke tvil om at høyere utdanning i USA trenger en grunnleggende reform, men løsningen er ikke å erstatte en form for diskriminerende og ytringsbegrensende politikk (woke) med en annen politikk som er like begrensende, mener Eduardo. 

Lederen for FIRE. Greg Lukianoff, tar opp problematikken i forbindelse med kravene til Harvard på bred basis i flere artikler. Det er ikke det pengemessige som opptar Lukianoff. Harvard har 50 milliarder dollar plassert i fond, så i den forstand er det ikke ”synd” på universitetet. Ingen private universiteter har heller ikke rett til å bli støttet økonomisk av myndighetene, men dersom en slik støtte skal tas bort, må man føle de reglene som gjelder. Slik støtte er strengt regulert i amerikansk lov, og det er disse lovreglene som regjeringen bryter om de bestemmer seg for å kansellere bevilgningene til universitetet.

JURIDISKE PROSEDYRER FOR STATSSTØTTE

For det første kreves det at et påstått brudd på den loven som Harvard skal ha begått, skal undersøkes nærmere. Og hvis undersøkelsen, foretatt av Undervisningsdepartementet, finner belegg for lovbrudd, så skal det aktuelle universitetet varsles om det, og departementet skal i samarbeid med universitetet finne fram til ordninger som gjør at reglene og loven blir overholdt. Hvis partene ikke blir enige, så skal departementet gi den andre parten anledning til å forklare seg i en administrativ høring. Dersom universitetet sier nei til en slik høring, eller hvis høringen viser seg å bekrefte regjeringens påstand om lovbrudd, så skal departementet varsle Kongressen om det. Dessuten skal det gis en frist på 30 dager før ordningen med pengestøtte til de aktuelle forskningsprogrammene ved universitetet blir avsluttet.

Det er altså manglende bruk av juridisk prosedyre som Lukianoff her trekker fram i saken mot Harvard, og som han mener er lovstridig. Han mener også at Trump-regjeringens forsøk på å diktere utdannings- og forskningspolitikken til Harvard er i strid med det første grunnlovstillegget, som sier at ytringsfriheten i USA er en grunnleggende rettighet. Staten kan ikke diktere hvilke meninger private skal ha, om de holder seg innefor loven. Staten kan diktere betingelsene for å få slik støtte, men betingelsene må ligge innefor lovens grenser.

Et privat universitet har ikke rett til statlig økonomisk støtte, og skal slik støtte fjernes, må gjeldende lover og regler følges, mener altså Lukianoff. Han håper at Harvard vinner fram i den rettssaken universitet har annonsert mot staten, selv om universitetet i de seneste årene ikke har levd opp til de intellektuelle og sivilrettslige standarder som forsvarer økonomisk støtte fra staten.

ER WOKE I FRED MED Å TAPE?

Den siste tiden har det skjedd noe i saken mellom Trump-regjeringen og Harvard nesten hver dag, så det er ikke lett å følge med i utviklingen av saken. Det siste er at Harvard nå skal iverksette flere tiltak og er rede til å endre pensum for å etterkomme krav fra regjeringen. To rapporter fra universitetet, som ikke er publisert før nå, beskriver Harvard-miljøet som preget av frykt og utestengning. Rapportene viser også at det grunnleggende uenigheter om pensum og kritikk ved Harvard, og at det har vært en økende fiendtlighet og mistenksomhet mot israelere, jøde og andre som sympatiserer med Israel etter Hamas sitt terrorangrep mot Israel den 7. oktober i 2023. Men det er ikke bare jøder som føler seg utrygge ved Harvard, faktisk er det flere muslimer som kjenner seg utrygge (henholdsvis 56 og 26 prosent). 

Det som må være konklusjonen på saken mellom Trump-regjeringen og universitetene i USA, er at regjeringens krav er en reaksjon på de eksessene og den galskapen som den politisk korrekte woke-bevegelsen og DEI-programmet har skapt i det amerikanske utdanningssystemet. Den kritikken som er kommet fram i alternative medier, om at woke har ført til avskaffing av vitenskaplige prinsipper og til en subjektivisering av vitenskapelig forståelse, ser ut til å bli bekreftet av det som nå skjer i USA og som forhåpentligvis også blir godtatt av de styrende meningselitene i USA.

Woke-bevegelsens identitets-politikk, kjønns- og vitenskapsforståelse vitner om et samfunn i dyp åndelig og intellektuell armod. Og det viser at woke-ideologiens apologeters hypotese om at woke tjener frigjøringens og rettferdighetens sak, er en teori på avveie. Woke har bare bygd et nytt åndelig fengsel og et intellektuelt terror-regime i stedet for det regimet woke vil bekjempe. Woke representerer en underkjenning av de frihetsverdiene og den kunnskapen som ligger i den tradisjonelle virkelighetsforståelsen som woke-folkene protesterer mot.      

I den kulturkrigen som raser mellom den politiske venstre- og høyrefløyen i USA og i Vesten for øvrig, særlig ved universitetene, har den politiske venstresiden, med sin innflytelse, gjort det ”unormale” til ”normalitet”. Venstresiden har gitt avkall på vanlig sunn fornuft og vitenskaplighet for å nå sine mål, noe de har fått i stand i samfunn der vitenskap paradoksalt betyr så mye.

Den akademiske venstresiden har i mange år brukt politiske «våpen» for å uskadeliggjøre sine ideologiske motstandere med en trakasserende retorikk og ved å erobre landets utdanningsinstitusjoner der de har skapt skrekkregimer. Nå ser det ut som om høyresiden ved å ta i bruk virkemidler og retorikk, som ligner på det den politisk korrekte venstresiden bruker, men som er mer i samsvar med tingenes tilstand, er i ferd med å skape en motvekt til dem som sitter med meningsmakten og den førende ideologien i USA og andre vestlige samfunn.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Journalist og dissident, Bjugn-saken, politisk korrekthet, innvandring, NTB, NRK