Med de lave fødselstallene i Norge som bakteppe, har flere politiske partier de siste ukene løftet frem forslag som skal stimulere til flere fødsler. Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken, foreslår overfor NRK å gi en million kroner til alle kvinner som føder.
I fjor var fødselstallet i Norge på 1,44 barn per kvinne. Det er en liten oppgang fra det rekordlave nivået på 1,4 året før. Det er 50 år siden sist vi var oppe på bærekraftig nivå, som er 2,1 fødsler per kvinne.
Espen Andersen i Statistisk sentralbyrå (SSB) sier til NRK at den kraftige nedgangen som begynte på 70-tallet, henger sammen med tilgangen på prevensjonsmidler. Det var nemlig i 1967 at p-pillen kom, og da begynte fødselstallet å dale. Mellom slutten av 80-tallet og 2009 lå fødselstallet stabilt, men etter finanskrisen raste det nedover igjen.
Anne Eskild mener velferdsordningene bør gjøre det med lukrativt å få barn.
– Jeg vil foreslå en million kroner til alle kvinner som får barn, sier hun, og påpeker at foreldrepengene i dag tar utgangspunkt i hvor mye foreldrene tjener. Det gjør at høytlønnede får mer.
Flere fagfolk NRK har snakket med mener imidlertid at det er flere årsaker til at fødselstallene er lave, og at det ikke bare handler om penger. Kulturen har endret seg, og det er mer vanlig å få barn senere i livet, som blant annet gjør det vanskeligere å bli gravid eller å få et høyere totalt antall barn.
Nylig kom det ut en rapport fra regjeringens Fødselstallutvalg. De har sett på årsakene til det lave fødselstallet, og mulige tiltak for å få flere og tidligere fødsler. Utvalget foreslår blant annet ekstra barnetrygd til foreldre under 30 år, og økonomisk støtte til foreldre under 30 år som er i utdanning. Utvalget foreslår også å øke kunnskapen om evnen til å få barn og pregravid helse.