Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Når var sist du kunne gå over til naboen uten å låse døra? Eller dra på butikken, til jobben eller til skolen uten å kjenne en urolig følelse? Uten å dobbeltsjekke at døra var låst og alarmen på? For mange har det blitt helt normalt å være utrygge i sitt eget hjem. Sånn skal det ikke være.

Norge er på god vei til å bli et samfunn der lovlydige folk må leve bak låste dører i frykt, mens de kriminelle går fri og får et klapp på skulderen av et rettssystem som er mer opptatt av å forstå enn å straffe.

Det er på tide å si at nok er nok, og tiden for å gjøre noe med dette burde vært for lenge siden.

Denne uken ble min 89 år gamle mormor utsatt for innbrudd. Hun var ute av huset en liten tur, noe hun har gjort i årevis. Når hun kom hjem, hadde noen brutt seg inn. De hadde ransaket hele huset, kastet alt rundt, og tatt alle verdisaker de kom over. Verdisaker som betydde mye for henne og for familien, med minner om tidligere familiemedlemmer, som ikke er med oss lenger. Ikke bare tok de gjenstander. De tok fra henne tryggheten. Følelsen av å være sikker i sitt eget hjem.

Hvem skal ta vare på hennes sikkerhet? Hun er 89 år. Hun har gjort sitt for dette landet. Nå sitter hun igjen med frykt og uro. Hva om hun hadde vært hjemme da det skjedde? Hva kunne skjedd da?

Vi sier hun var “heldig” som ikke var det. Det er en skam at vi i Norge i dag bruker ordet “heldig” om en 89 år gammel kvinne, som slapp å være hjemme mens hun ble ranet. Det sier alt om hvor langt vi har falt.

Når ikke engang min egen mormor kan føle seg trygg i sitt eget hjem, da har Norge som nasjon feilet. Feilet fullstendig!

For det handler ikke bare om én innbruddstyv. Det handler om et system som lar dette skje. Igjen og igjen. I 2023 ble det anmeldt over 111 000 eiendomstyverier i Norge, dette er det høyeste tallet på åtte år. Innbrudd i boliger og boder økte med over 17%. Politiet har færre ressurser enn før, og for mange saker blir ikke engang etterforsket. Likevel hører vi gang på gang at vi ikke skal “overdramatisere” situasjonen. At det “ikke er så ille”.

Men det er ille! Vi skal ikke akseptere dette som den nye normalen i Norge. Vi skal ikke akseptere å føle oss utrygge i vårt eget hjem.

I dag har rundt 500 000 husholdninger i Norge boligalarm tilknyttet en alarmsentral, noe som er en femdobling de siste 20 årene. Dette reiser et viktig spørsmål: Er det riktig at trygghet i eget hjem skal være avhengig av hvem som har råd til å betale for det?

Vi i Fremskrittspartiet nekter å godta denne utviklingen. Vi vil ha strengere straffer for innbrudd og vinningskriminalitet. Det skal ikke lønne seg å være kriminell i Norge, og straffene skal være avskrekkende for de som vurderer å gjøre en kriminell handling. Vi vil ha flere politifolk i Norge for å kunne fortere ta tak i saker. I tillegg vil vi ha politiet mer synlige i gatene og i lokalmiljøene, for å forebygge kriminalitet, og øke folks trygghetsfølelse.

Noen må stå opp for folk flest. For pensjonister som mormor, for barnefamilier som ikke tør å la ungene deres gå hjem alene, og for alle som bare vil leve trygt i eget hjem.

Dette handler om trygghet. Om respekt for dem som har bygd landet vårt. Om at nok er nok! For et tryggere samfunn, stem FrP 8. september.

Rettelse: I en tidligere versjon sto følgende: «Ifølge Verisure er Norge det landet med flest boligalarmer per innbygger, kun slått av USA.» Verisure har ikke sagt dette og informasjonen er fjernet.