Partilovnemnda skal undersøke finansieringen av en reklamekampanje lansert av partiet Fred og rettferdighet (FOR).

De siste dagene har T-banevogner i Oslo vært utstyrt med røde reklameplakater fra FOR. Mandag har reklamen også dukket opp på Oslo sentralstasjon. Kampanjen har vakt reaksjoner fra flere hold.

«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina», står det på en av plakatene på T-banen i Oslo. «Bruk pengene våre på velferd – ikke krig!», står det på en annen. FOR ble startet i 2023, og uttrykker seg kritisk mot Nato og mener Norge ikke bør bidra med midler til krigføringen i Ukraina.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) kaller reklamekampanjen et «ekko av russisk propaganda» overfor NRK.

– Om vi ikke støtter Ukraina militært og sivilt, så blir det ikke fredsforhandlinger og fred, sier hun til statskanalen.

Kun et døgn etter plakatene ble installert i T-banevogner i Oslo, ble de utsatt for hærverk. Ifølge Avisa Oslo er plakatene blitt revet vekk på to av tre vogner på linje 1 Frognerseteren. Dette gjaldt også minst én annen T-bane, opplyser AOs reporter på stedet.

– Plakatene til de skrullete femtekolonistene i partiet FOR er blitt revet ned fra T-banevogner i hovedstaden av sinte passasjerer. Kanskje det er like greit, all den tid vi fortsatt ikke har klarhet i hvordan de har fått rubler til å finansiere en slik kampanje, skriver Høyre-politiker Simen Sandelien på Facebook.

Partiet selv ønsker nemlig ikke å oppgi hvor de får sin støtte fra. I myndighetenes offentlige oversikt over partistøtte kommer det bare frem at FOR, som ble stiftet i 2023, har fått et bidrag på 50.000 kroner. Alt over 10.000 må meldes inn til myndighetene. En slik reklamekampanje som nå kjøres i Oslo, koster imidlertid over 1,4 millioner kroner for en uke, ifølge JCDecaux som står for reklamen på T-banen. Det skriver NRK.

– Er pengene fra norske givere? spør statskanalen.

– Det spørsmålet svarer jeg ikke på nå, svarer FOR-leder Marielle Leraand.

– Så du kan ikke avvise at det kommer fra for eksempel russiske myndigheter eller russiske personer?

– Jeg svarer ikke på den type spørsmål, sier partilederen.

Den 27. mai skal Partilovnemnda samles til et planlagt møte. Da vil denne saken komme opp. Det bekrefter Ragna Aarli, som er leder Partilovnemnda, til NRK.

– Jeg skjønner at folk stiller spørsmål ved om det kan være tilstrekkelig til å finansiere den tapetseringen på T-banen som finnes i dag. Vi har fått såpass mange henvendelser, også fra privatpersoner, som gjelder denne saken. Så den må drøftes, og vi må diskutere videre oppfølging, for å få avklart om partiet følger regelverket, sier Aarli.

FOR-lederen tar undersøkelsene med knusende ro.

– Vi har ingen problemer med å bli undersøkt. Det er veldig bra at de undersøker, og vi har ingenting å skjule, sier FOR-leder Leraand til NRK.

Professor Glenn Diesen stiller som førstekandidat for Akershus i stortingsvalget for partiet. Han skriver på X at han ønsker at Norge skal bli en fredsnasjon igjen, og at han stiller seg kritisk til reaksjonene mot FOR de siste dagene.

– I likhet med Pavlovs hund har den norske offentligheten blitt trent til å reagere på enhver diskusjon om fred med merkelapper som «Putinist», «Putin-venn», «pro-russisk», «propaganda», «talerør for Kreml» og så videre. Første reaksjon fra mediene på vår politiske reklame var ville spekulasjoner om det var finansiert av Russland! Er dette normal diskurs eller en indikasjon på massepsykose? spør Diesen.

Han stiller seg undrende til at det ikke finnes noen opposisjon til NATOs politikk mot Ukraina i Stortinget.

– Er det normalt at det ikke finnes noen opposisjon til NATOs politikk mot Ukraina i Stortinget? Er det normalt at alle våre medier sier akkurat det samme? Er det normalt at all kritikk av NATOs involvering i krigen siden 2014 skal presenteres som å støtte Russlands invasjon? Er det normalt at ytringsfriheten er forbeholdt krigshisserne? Konsensuset i Norge har ikke blitt formet av åpen debatt, men av ekstrem krigspropaganda og hets, skriver han.

Diesen mener han står på samme side som majoriteten av ukrainere, som nå ønsker å få slutt på krigen.

– Jeg står på siden av majoriteten av ukrainere som nå ønsker forhandlinger umiddelbart for å avslutte krigen. Men her i Norge kan vi ikke engang tolerere en politisk opposisjon som argumenterer for forhandlinger. Vi har politikere som hevder at våpen er veien til fred, og som har boikottet diplomatiet i over tre år i stedet for å snakke med motparten. Det er ikke lov å diskutere NATOs direkte involvering i denne krigen eller å argumentere for diplomati og forhandlinger uten å bli anklaget for å spre russisk propaganda.

– Man kan gjerne være uenig og komme med seriøse motargumenter, men det er ikke normalt å sverte og sensurere all krigsmotstand som landssvik, skriver Diesen til slutt.

Mandag ettermiddag skriver NRK at PST er orientert om saken angående reklamekampanjen. Det bekrefter Eirik Veum, seniorrådgiver i PST til statskanalen.

– Utover det har vi ingen kommentar, sier han.