Fremskrittspartiet gjør et kraftig byks på den siste partimålingen fra Nationen og Klassekampen, og overtar igjen posisjonen som største borgerlige parti – for første gang på flere måneder.

Frp får 21,5 prosent – opp hele 4 prosentpoeng fra mai – og er dermed landets nest største parti etter Arbeiderpartiet. Høyre faller tilbake til 18,2 prosent, ned 2,5 prosentpoeng, og havner på tredjeplass.

– For mange velgere er det nesten ett fett om de skal stemme Høyre eller Frp, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til Nationen.

Han peker på at Høyre nå lekker velgere i begge ender, og at partiet igjen har havnet på nivåer de ikke har sett siden før Erna Solberg ble statsminister.

På en annen måling denne uken fikk Høyre 13,9 prosent.

Arbeiderpartiet, som i vinter lå nede med et historisk lavt nivå av velgeroppslutning, er nå tilbake som landets største parti med 27,3 prosent på Norfakta-målingen – også det en fremgang.

– Det politiske landskapet nå er i konstant bevegelse. For bare noen måneder siden så det ut til at borgerlig side ville cruise inn til valgseier. Nå er det mye jevnere, sier Marthinsen.

På sperregrensens knivsegg beveger Kristelig Folkeparti seg igjen under fireprosentgrensen, og måles nå til 3,5 prosent – ned fra 4,2 prosent i mai. Miljøpartiet De Grønne gjør sin sterkeste måling siden november i fjor og får 3,7 prosent.

Mandatfordelingen viser et syltynt borgerlig flertall: 85 mandater til høyresiden mot 84 til den rødgrønne blokken, inkludert Rødt og MDG.

Marthinsen mener det er for tidlig å konkludere.

– Vi ser velgerstrømmer som går i mange retninger. Det er uvanlig store bevegelser på kort tid, og det gjør dette valgåret ekstra uforutsigbart.