Dette er en kommentar.

Skal man gå til krig bør et minstekrav være oppfyllt: At det fremstår som mulig, endog sannsynlig at man oppnår noe vesentlig.

Jeg mener det kravet er oppfylt når det gjelder en krig mot Iran. Israel, USA, ja «vi», kan vinne. Ikke minst kan vi selv definere hva det å vinne vil si.

Og jeg skriver det i full erkjennelse av rekken av mislykkede vestlige militære intervensjoner siden den kalde krigen: Balkan (delvis), Afghanistan, Irak og Libya spesielt.

Hovedårsaken til at vi i Vesten har noe å vinne på å bombe det iranske regimet nå har å gjøre med ideologi. Det har å gjøre med islam.

Man kan si at det også var et motiv da man etter 9/11 bombet Taliban i Afghanistan. Men der den afghanske befolkningen var rurale, sterk troende analfabeter, er Iran en eldgammel sivilisasjon med dype røtter i førislamsk tid. Det religiøse diktaturet i Iran er i mye mindre grad representativt for befolkningens grad av islamsk tro enn i Afghanistan, eller Irak, Libya og Syria.

Det er 46 år siden «revolusjonen» i Iran som førte ayatollah Khomeini til makten. Siden den gang har regimet undertrykket sitt eget folk. De har fremstilt seg som fanebærer for en apokalyptisk versjon av islam. Deres ambisjon er å lede an ikke bare sin egen sjiamuslimske sekt, men muslimer som sådan.

Iran har sponset radikale islamister verden over.

Det mange ikke forstår her i Vesten er graden av overbevisning hos muslimer som faktisk tror. Det er ikke mange i Europa som faktisk tror at Gud griper inn i verden (dog min kollega Hans Rustad i Document er en av dem). Hvis man tror at Allah griper inn i verden, vil det også det som skjer i verden ha en direkte påvirkning på ens tro.

Les også: Rustad til Selbekk: – Tror du ikke på demoner?

Les også: ChatGPT bedømmer Rustad vs. Selbekk: – Fascinerende

Vi kan påvirke islam gjennom politisk og militær handling. Hvis vi påfører selverklærte fanebærere for islam militære og politiske nederlag, vil det reflektere på muslimers tro på sin Allah og hans profet.

Hvis vi kan ydmyke regimet i Iran, vil det ydmyke islam. Og islam er en krigerideologi og uromoment. «Inshallah» er et arabisk uttrykk som betyr «hvis Gud vil». De bruker det om fremtiden.

De tror noe skjer hvis Gud vil at det skal skje.

Fanatiske muslimer lider av like mye kognintiv dissonans som alle andre. De endrer ikke mening selv om bevis tårner seg opp. Som såvel jødiske, som kristne som muslimske troende har vist opp igjennom historien, så har man ikke forlatt sin tro selv i møte med nederlag, sykdom og egen gruppes utslettelse og undertrykkelse. De sier det «må være Guds vilje» eller «Gud prøver vår tro». Det en en teologisk vri på kognitiv dissonans.

Jeg påstår ikke at det vil knekke islam om regimet i Iran faller. Men det vil svekke islam som troverdig ideologi for i det minste noen mennesker.

Og det vil svekke en sponsor av radikal islam.

Ingen tenker seriøst at USA skal invadere Iran, slik man invaderte Afghanistan og Irak. Angrepet Israel har startet mot Iran behøver intet tidfestet regimefall i Teheran for å være en suksess.

Så lenge ikke regimets eget grep om makten øker som en følge av angrepet, som USA ser ut til å forberede seg på å delta i, så har det oppnådd et viktig mål: Å fremskynde regimets fall for egen befolknings endelige grep.

Regimet i Iran har svært få militære kort på hånden. Og det de har, kan Israel, USA, Gulf-statene og verdensøkonomien absorbere. Kostnadene for andre er håndterbare og «verdt det».

Hva så med befolkningen i Iran? De flykter og er redde. Noen iranere som ikke støtter regimet har allerede dødd, og flere vil nok bli «collateral damage» skulle angrepene fortsette og eskalere.

Men regimet dreper iranere også. Demonstranter fengsles og henrettes. Ifølge Iran Human Rights (IHRNGO) har det vært minst 343 henrettelser i Iran i løpet av de første fire månedene av 2025 – en økning på 75 prosent sammenlignet med samme periode i 2024. Mer enn 500 iranere ble drept under demonstrasjonene i 2022-23 etter drapet på Masha Amini, og 1500 ble drept under protestene i 2019.

Dette regimet bruker alle midler for å holde makt over egen befolkning. Og mange flere iranere vil bli drept av det islamske regimet i fremtiden om de ikke faller.

I en krig med det iranske regimet har Israel (og USA hvis de blir med) og vi andre til enhver tid en «off-ramp». Fordi det uttalte målet bør ikke være noe annet enn å sette atomvåpenprogrammet og deres militære kapasitet tilbake. Og det finnes intet absolutt kriterium for det. De som angriper, kan til enhver til erklære suksess og avslutte krigen.

Det er altså en krig vi kan vinne. Det står i kontrast til kriger der vi har okkupert og tatt ansvar for styringen av samfunnene i etterkant.

I land som Libya, Irak og Syria var vi med å styrte (nokså) sekulære diktatorer, noe som ga muligheter for radikale islamister. Vi skjøt oss selv i foten.

Når det gjelder Iran, er allerede de mest fanatiske islamistene i det samfunnet allerede ved makten. Det er på grensen til utenkelig at noen som er enda mer forblindet av religiøs, islamsk tro skulle komme til makten i Iran dersom regimet faller.

Det iranske regimet har gjentatt sine mål om å utslette Israel. De er en selverklært fiende av frihet for kvinner og sekularitet. De har stått bak fatwaer mot mennesker i Vesten. De forsøkte å drepe forlegger William Nygaard i Norge for å publisere en bok.

Nå har omstendigheten skapt en situasjon hvor vi kan påføre dem betydelig skade mens risikoen for oss selv er minimal. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi stadig måtte leve med at de er på grensen til å bli en kjernefysisk makt.

Og dypt troende muslimer med atomvåpen og jihad som doktrine, er en trussel det er moralsk (og for øyeblikket strategisk) riktig å gå til krig for å unngå.

Hvorvidt det er klokt at USA blir direkte involvert, er et mer komplisert spørsmål. At de også kjemper mot USA, kan gi regimet et viss legitimitet og vel også gjøre ydmykelsen mindre enn om de bare angripes av Israel.

Men det er nokså klart at Israel ikke alene kan ta ut anrikingsanleggene dypt i fjellene i Fordo. Det taler for at USA bør bli med, om enn i begrenset grad.

Muligens vil det også i sum veie positivt for svekkelsen av regimet at USA bruker sin betydelige militære kapasitet til å sette ut av spill øvrige deler av regimets infrastruktur.

Men om det er klokt at USA blir med for fullt er jeg mer i tvil.

Målet, selv om det ikke er uttalt, bør være være å svekke regimet, og derigjennom svekke tiltrekningen til og overbevisningen om Allahs som en kraft i verden. Og da bør kanskje mullahene ydmykes av «vesle» Israel snarere enn av «store satan», USA.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Eksiliraner: – Regimet i Iran står foran sitt fall