I en fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter kommer det frem hvordan de berørte har det etter masseskytingen ved London pub og Per på hjørnet sommeren 2022.
– Terrorangrepet under Oslo Pride var et angrep på samfunnet vårt og våre verdier – og et målrettet angrep på skeive. Studien peker på tydelige behov for langvarig oppfølging, styrket rettsvern og bedre beredskap etter terror og katastrofer, sier Synne Stensland, forskningsleder ved NKVTS og prosjektleder for studien.
Studien bygger på svar fra 229 personer som er direkte berørt av terrorangrepet, og konkluderer blant annet med at overlevende etter 25. juni-terroren velger å unngå skeive møteplasser.
– Jeg er mer utrygg som homofil i dag enn før 25. juni, forteller én.
Flere opplever samfunnet som mindre trygt, og kjenner på ubehag og stress i hverdagen.
– Jeg er mye mer skeptisk og redd for at folk skal angripe. Både da man sitter på kollektiven, er ute på byen eller ute i gaten. Man følger mer med rundt seg hva som skjer, forteller en annen respondent.
Selv om mange klarer seg godt, svarer nesten halvparten at de fortsatt har behov for hjelp og støtte.
Fire av ti sier de fortsatt sliter, nesten tre år etter angrepet. En av fire har udekkede hjelpebehov, særlig knyttet til PTSD og relaterte plager som angst, depresjon, søvnvansker og smerter eller rusproblematikk.
To av tre som tidligere har møtt opp på skeive møteplasser, sier de er bekymret for å bli utsatt for trakassering, hatefulle ytringer, annen hatkriminalitet eller terror, dersom de deltar på slike møteplasser igjen.
Fire av ti har unngått skeive arrangementer etter angrepet, i frykt for trakassering eller nye angrep.
– Det har påvirket meg litt, jeg har blitt litt mer forsiktig med hvor jeg går og hva jeg er med på. Ja, det ligger litt i bakhodet av det, at terror kan ramme når som helst, hvor som helst, forteller en av deltagerne.
Flere opplever og at hat mot skeive har blitt mer akseptert i samfunnet etter terroren.
– Det er forferdelig trist. Det betyr at vi fortsatt må stå på for skeives rettigheter og skeiv synlighet. Når man har opplevd å bli forsøkt drept for hvem man er, er det ekstra vondt å oppleve at det samme hatet får større plass i samfunnet, sier Espen Evjenth, leder av Støttegruppa 25. juni.
Alle på politiets liste over direkte rammede ble invitert til å delta i studien. Datainnsamlingen ble gjennomført fra mars-mai 2025. Deltagerne kunne selv velge om de ville delta i et digitalt videointervju, eller fylle ut et elektronisk spørreskjema på nett.
Blant de 229 deltagerne i studien var det både personer som identifiserer seg som skeive (62 prosent), og ikke-skeive. Majoriteten av deltagerne var menn (66 prosent), og majoriteten var i aldersgruppen 31–50 år (62 prosent).