Etter at USA i natt bombet tre iranske atomanlegg, erklærte Donald Trump full suksess. Men Iran benekter at målene ble ødelagt, og ifølge eksperter er det spesielt uklart om det dypeste og mest beskyttede anlegget, Fordo, faktisk er rammet.
– Det er vanskelig å si, og det tror jeg heller ikke amerikanerne vet helt sikkert ennå. Fordo ligger nesten hundre meter under bakken, mens bunkerbombene som ble brukt har en rekkevidde på rundt 60 meter. Men amerikanerne brukte et tolv-tretten slike bomber, så vi får først se i dagene som kommer, sier Helge Lurås i en samtale med Ole Asbjørn Ness som også er sluppet som podkast.
Han viser til at anlegget i Fordo har vært inspisert av IAEA, og at det derfor vil være mulig å få en viss oversikt over skadene.
– Det er et sted hvor de har hatt mange sentrifuger for anriking av uran. Jeg tror vi kommer til å få vite omfanget ganske snart.
Det har nå kommet satelitbilder fra Fordo etter angrepet.
Fordo hits, now compared to April imagery
— avi scharf (@avischarf) June 22, 2025
Planet Labs PBC pic.twitter.com/T1V2wmPrSj
Frykter regional opptrapping
Angrepet har allerede fått konsekvenser. Iran har svart med å skyte raketter mot Israel, og et økende antall raketter slipper gjennom luftvernet og har truffet mål. Flere eksperter spår en eskalering, men Lurås tror Iran vil holde tilbake.
– Iran har et dilemma. Går de til angrep på amerikanske mål, spesielt økonomiske mål som Hormuz-stredet, kan det få store globale økonomiske konsekvenser. Men det vil også sette forholdet til Gulflandene i fare og trigge et voldsomt gjensvar fra USA, sier han.
– Derfor heller jeg mot at Iran ikke vil eskalere massivt. De vil heller fortsette med det de har gjort: angripe Israel via raketter.
Ifølge Lurås tyder rakettangrepene på at Iran nå bruker mer avanserte våpen, inkludert muligens hypersoniske missiler som er vanskeligere å stanse for det israelske og amerikanske rakettskjoldet.
– Det ble skutt 25–30 raketter etter det amerikanske angrepet, og omlag 10 av dem kom gjennom. Det viser at skjoldet ikke er like effektivt mot disse typene missiler som Iran nå bruker.
Lite sannsynlig med angrep i Europa
På spørsmål om muligheten for iransk-sponsede terrorangrep i Europa, svarer Lurås at han ikke tror det er sannsynlig.
– Jeg kan ikke se hva de skulle vinne på det. Europa har vært mer moderate i sine reaksjoner og har forsøkt å forstå Irans perspektiv. Et angrep her vil bare sette Europa mot dem.
Norsk utenrikspolitikk i spagaten
Ole Asbjørn Ness stiller spørsmål ved hvordan norske politikere som utenriksminister Espen Barth Eide skal håndtere situasjonen, etter at han tidligere fordømte Israels angrep.
– Hvis han mener Israels respons var utenfor folkeretten, hvordan skal han da forholde seg til USA, som nå har gått enda lenger? spør Ness.
Lurås er enig i at Norge nå vil komme med en reaksjon.
– Ja, det kommer nok en uttalelse med standardformuleringer om å besinne seg og unngå eskalering. Regjeringen vil nok vise avstand til angrepet.
Et nytt neokonservativt prosjekt?
Mange har trukket paralleller mellom Trumps handlinger og tidligere neokonservative prosjekter i Irak og Libya. Ness spør om Trump nå går i fotsporene til dem han tidligere har distansert seg fra.
– Det er forskjeller. For det første er det ingen som snakker om bakkestyrker. Trump har ikke uttalt noe eksplisitt mål om regimeskifte. Det er nok et sterkere ønske hos Israel, men ikke nødvendigvis fra amerikansk side, sier Lurås.
– Det er likevel klart at Iran lenge har stått på agendaen til amerikanske neokonservative. Så dette kan også ses som en del av en større, historisk linje.
Er regimeendring mulig?
Et sentralt spørsmål er om bombingen kan føre til et regimeskifte i Iran.
– Det finnes ingen garanti. Ofte fører angrep til at regimet styrker grepet. De kan bruke anledningen til å innføre unntakstilstand, fengsle opposisjonelle og slå hardt ned på protester, sier Lurås.
Likevel mener både han og Ness at det finnes et håp.
– Jeg tror ikke Khamenei er Irans øverste leder når vi runder nyttår, sier Ness.
– Jeg er ikke villig til å vedde imot, svarer Lurås. – Jeg håper også på et regimeskifte. Dette kan være en mulighet.
Les også: Det er ikke alltid galt å gå til krig (mot islamister)
Israel i styrket posisjon
Ness roser Israels statsminister Benjamin Netanyahu:
– Han sviktet før 7. oktober, men etter det har han vært en strategisk dyktig leder. Israels posisjon er nå sterkt forbedret.
Lurås er enig i at Israel nå har både motiv og mulighet til å gå hardere til verks mot Iran.
– Det har vært underkommunisert at de iranske ballistiske missilene faktisk treffer gjennom rakettskjoldet. Og det er et argument for å handle nå, før Iran får bygget opp enda større kapasitet. Iran produserer kanskje 300 nye missiler i måneden. Det må også bli en del av en eventuell ny avtale: ikke bare atomprogrammet må kontrolleres, men også missilprogrammet.
– En kald krig?
Begge ser for seg at situasjonen kan fryse til et langvarig spenningsnivå, snarere enn å bli en storkrig.
– Jeg tror dette kan bli en slags kald krig. USA og Israel har bombet det de mener er nødvendig, og så får man se hva som skjer videre. Diplomater som Espen Barth Eide blir sikkert blant de første til å reise til Iran, sier Ness.
– Det er i hvert fall ikke kjedelig å være journalist om dagen, avslutter han.
– Nei, det er en spennende tid, både for journalister og analytikere, bekrefter Lurås.
Loading ...