Takk til deg Sondre som svarte på mitt innlegg 22.juni; «Treenighet – en idé med fatale konsekvenser»!

Jesus sa i Evangeliet etter Matteus (Matt 5;25): «Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien.»

Dette er vel en brukelig veiregel for en vei som kan sette oss på mer eller mindre uanede prøvelser, gitt de historiske omstendigheter med stridighetene rundt dette tema.

Filmen «De to paver» fra 2019 synes jeg er et godt eksempel på to som kom overens på veien. Fra denne overenskomst kom pave Leo XIV; som jeg har stor tro på.

For å presentere meg selv bruker jeg her min egen presentasjon. Jeg er  medlem i Den norske kirke; i Helgerud kirke på Kolsås . Der fikk jeg i gang bl.a. barneklubben Patent X som ble en viktig, utviklende del av mitt forhold til kirken.

Diskusjon om treenighetslæren er for meg et meget viktig tema, som jeg håper arter seg etter hvert som en samtale –  om Jesus: Hvem var/er han og hva skjedde i historien rundt han og hans Vei? Var Jesus for de første kristne på det som da het «Veien», en annen enn senere i kristendom? Dette er om såkalt kristologi (Jesu «natur») og som griper rett inn i treenighetslæren. Derfor er det vesentlig å se både på historien og teologien i dette.

Nå videre må jeg beklage min fremstilling av Det fjerde korstog. Hadde ikke lest nok!

Det ble fra paven gitt tillatelse til et korstog mot det man mente var et sentrum for islam; Kairo, med instruks fra paven og ikke gå i strid mot kristne riker. Korstoget kom ut av kontroll med et nytt mål; Konstantinopel og pavens instruks ble underslått fra ledelsen i korstoget. Dette er slik jeg har forstått det; en kortversjon av historien.

Men historien kan sies å begynne den 16. juli 1054: «Under et anfall av «rettferdig harme» la da kardinal Humbert de Silva Candida, sendemann fra paven på forhandlingsoppdrag i Konstantinopel, en pavelig ekskommuniasjonsbulle mot den østlige patriark og andre ortodokse klerikere på alteret i kirken Hagia Sophia. Bullen betegnet også den ortodokse kirke som «alle heresiers utspring».» –

Dette fra det som var en «treenighets-strid» som en vesentlig grunn til «Det store skisma» i 1054; deling av kirken i den «ortodokse»- og «katolske» kirke.

Her siterer jeg wikipedia som jeg nok har et bedre forhold til enn Sondre. Jeg laget f.eks. den første wikipedia-artikkel i hele verden i 2022; om en amerikansk forsker/teolog Eldon Jay Epp (senere kom den på engelsk i 2024) som skrev en meget viktig bok om den såkalte «Junia-saken»: Junia og mannen Andrinikos var apostler som Paulus hadde sittet i samme fengsel med (av sannsynligvis «åndelige grunner»  som hadde provosert romerne med en annen enn deres «gudelære»). Junia som kvinne og enda mer «uBibelsk»; av Paulus; høyt rangert apostel, ble aldeles i overkant i 1298 under pave Bonifatius VIII, og fikk navnet sitt byttet til et angivelig mannsnavn; «Junias. 

Hun fikk navnet «Junia» tilbake i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet – og Junia-saken ble løst ferdig i 2024-oversttelsen fra Bibelselskapet:(i Rom 16;7) med : «Hils Andronikos og Junia, som er av samme folk som meg og har sittet i fengsel sammen med meg. De utmerker seg blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg»  – og det med merkelig lite oppmerksomhet, også fra Bibelselskapet, rundt dette!

«Junia» kunne forøvrig, i følge en anerkjent forsker, vært en «latinisert» utgave av «Johanna»; en av «kvinnene som fulgte Jesus» i Luk 8;3 – og det gjør Junia-saken meget større!

For meg ble det jeg kaller «elefanten i teologiens rom» i omtrent 2000 år en portal til en vei i dette for kunnskaper i både kirke- og teologisk historie:

Dette er om problemet i den sentrale tekst; Fadervår – Herrens bønn i tema «fristelse»:
En såkalt «konkordant» (ord-for-ord-) oversettelse av den greske grunnteksten i Evangeliet etter Matteus; i den 6. av de 7 delbønnene, er slik i 1978/85-oversettelsen fra Bibelselskapet: «Led oss ikke inn i fristelse», og slik har ordene vært, i alle verdens Bibler, fra første Bibel på 300-tallet.

Dette har vært «elefanten i teologiens rom» i to tusener av år:
For det første: «Led oss ikke», der det store poenget med et forhold til Gud kan sies å være i ordene «Led oss»!

– og det andre: Et «rollebytte» mellom Gud og Fristeren; der det er Fristeren som prøver å lede oss inn i fristelse (selvfølgelig), er også en del av dette.

2011- og 2024-oversettelsen fra Bibelselskapet; «Og la oss ikke komme i fristelse» synes jeg er bedre, men er, etter min mening, mulig å kunne forbedres til å kunne bli gode ord i flere deler av det vi kan forstå i tema «fristelse».

Henviser igjen videre til min nettside om den for lite synlige «elefanten»…: Fadervår og den 6. Bønnens mysterium

Hadde «min» løsning; «Led oss ut av fristelse til frihet fra det onde.» kommet tidligere kunne vel en hel del konflikter, også om Jesu natur, vært unngått for en bedre vei i kristendommen – som da kunne beholdt navnet «Veien»?