Tidligere statsråd og Civita-leder Kristin Clemet går hardt ut mot reaksjonene på Høyres nye skatteløfte – og anklager norsk politisk kultur for å ha blind tillit til staten.

I et Facebook-innlegg onsdag skriver Kristin Clemet at reaksjonene på Høyres forslag om 50 milliarder kroner i skattekutt sier mye om den norske samfunnsdebatten.

– At det er så fjernt for mange å forestille seg at skattene kan reduseres med ca. 50 milliarder kroner, er talende for den politiske kulturen vi har i Norge, skriver hun.

Grenseløs tillit til staten?

Clemet mener debatten avslører en «ubegrenset tillit» til at staten bruker pengene bedre enn enkeltmennesker og bedrifter.

– Motstandere av skattelettelser synes å forutsette at alt staten gjør, er fornuftig og effektivt, mens alt det som private gjør, er bortkastede penger – som om private bare bruker penger på pappneser og potetgull, skriver hun.

Hun argumenterer for at penger i privat sektor ikke forsvinner fra samfunnet, men vil skape minst like mye velferd og verdiskaping – og sannsynligvis mer.

Clemet peker på at Norge allerede har et av verdens høyeste skattenivåer, men at det likevel ikke er nok til å dekke offentlige utgifter. Ifølge Regjeringen er det samlede statsbudsjettet i 2025 på 2.106 milliarder kroner, med omtrent 480 milliarder kroner som dekkes med overføringer fra Oljefondet.

Les også: Listhaug om Høyres skatteløfte: – Heller ikke Erna Solberg kan bruke en krone to ganger

Viser til høyt offentlig pengebruk

Støre-regjeringen har ifølge Høyre økt utgiftene med 500 milliarder kroner. Det er ikke gitt at mer skattepengebruk fører til bedre velferd påpeker Clemet – og viser til at vi bruker «vanvittig mye mer enn våre naboland, som også har et av verdens høyeste skattenivåer». Har vi bedre sykehus, skoler, veier og forsvar enn for eksempel Danmark har, spør Clemet retorisk.

Hun erkjenner samtidig at skattepengebruken også steg kraftig under Erna Solbergs regjering.

– Utgiftene har i det hele tatt vokst mye i mange år, fordi vi har hatt mye penger, og fordi vi også har hatt mange år med mindretallsregjeringer som har måttet forhandle med «kravstore» partigrupper i Stortinget, skriver Clemet.

Videre tar hun et oppgjør med mentaliteten om at skattepengene «bare blir borte» dersom folk får beholde mer selv. Hun påpeker at disse faktisk går tilbake til næringslivet gjennom økt kjøpekraft hos familier og bedrifter som bruker penger der de selv tar økonomiske beslutninger som gir mest gevinst for seg og sine, heller enn at disse midlene skal sluses gjennom byråkratiet.

– Selvsagt er det ikke gitt at det blir mindre verdiskaping og velferd av at private disponerer pengene fremfor at staten gjør det. All skaperkraft sitter tross alt ikke i departementene – snarere tvert imot. Og hva som er velferd for den enkelte og for den enkelte familie, vet de ofte best selv.

Les også: Vil ha «kuttminister»: Mener staten må slankes kraftig

Mottar bred støtte

Flere kjente profiler på høyresiden støtter Clemets utspill og deler hennes skepsis til dagens skattenivå og offentlige pengebruk.

Finansmannen Eirik Furuseth kaller reaksjonene på Høyres forslag «nærmest en parodi», og peker på at skattekuttet utgjør bare rundt 2,5 prosent av statens inntekter.

– Hvis vi ikke kan gjøre verdens mest subsidierte barnehageplasser enda mer subsidierte, blir det urettferdig! Det enkleste er hvis bare alle blir klienter av staten, skriver han ironisk i kommentarfeltet til Facebook-innlegget.

Han viser også til utviklingen i oljepengebruken og peker på at det oljepengekorrigerte underskuddet har økt fra 74 milliarder kroner i 2005 til 542 milliarder i 2025.

Også Sløseriombudsmannen, kjent for sin kritikk av unødvendig offentlig pengebruk, slutter seg til.

– Skattedebatten viser at mange kun bryr seg om statens finanser, uten noe hensyn til folket. Som om verdier er «tapt» om staten ikke får tak i de. Clemet har helt rett i at vi hadde hatt et (minst) like bra samfunn om staten hadde vokst litt mindre, sier Are Søberg til iNyheter.

At vi hadde flere år med sterkt voksende stat og tilnærmet null økning i kjøpekraft viser også det, forklarer han videre, og understreker at det finnes betydelige muligheter for kutt i offentlig sektor – uten at det går utover velferdsgoder:

– Det finnes milliarder å spare i statsbudsjettet uten at en eneste skole, barnehage eller pasient lider. Sløsing er ikke velferd. Skattepengene kan brukes bedre, avslutter han.

Den tidligere FrP-nestlederen Pål Atle Skjervengen nøyer seg med ett ord i sin kommentar: – Perspektiv!

Les også: Slik kan vi kutte 100 milliarder av offentlig pengebruk

Mer moral i skattedebatten

Clemet uttrykker glede over at Høyre nå tar en tydeligere verdi- og prinsippbasert posisjon i skattedebatten. For første gang på lenge argumenterer Høyre ut fra den moralske posisjonen heller enn å havne på defensiven.

– Partiet mente rett og slett at det er moralsk riktig å ha så lave skatter som mulig (og gjerne så høye skatter som nødvendig), og at det er grunn til å ha tillit til at folk og bedrifter flest kan forvalte sine egne penger minst like godt, nøysomt og omsorgsfullt som staten kan, skriver hun.

Hun håper Høyres nyfunnede offensive skattepolitikk markerer et taktskifte i valgkampen.

– At dette sjokkerer noen, lover bra for valgkampen. For selv etter at Høyre eventuelt har greid å gjennomføre sitt skatteløfte, er Norge et land med et av de aller høyeste skatte- og avgiftsnivåene i verden, avslutter Clemet.