Annonseinntektene til norske aviser fortsetter å falle, og konkurransen fra globale aktører gjør situasjonen stadig mer krevende for redaktørstyrte medier. Det viser Medietilsynets ferske rapport om avisenes økonomi i 2024.

– Reduksjonen i annonseinntekter fører til at driftsøkonomien til redaktørstyrte medier blir mer sårbar, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.

Hun peker på at globale selskaper hadde en markedsandel på 47 prosent i Norge i 2024, mens avisene kun hadde 14 prosent. Samlet falt annonseinntektene til avisene med 332 millioner kroner fra året før – en nedgang på 8,1 prosent. For første gang siden 2017 gikk også de digitale annonseinntektene ned.

– Papiravisen er fortsatt lønnsom, men den digitale utviklingen fortsetter for hele bransjen. Selv om brukerinntektene har hatt en viss vekst det siste året, kompenserer det ikke for fallet i annonseinntektene. Totalt gikk derfor driftsinntektene ned i fjor, sier Velsand.

Det kostet avisene over to milliarder kroner å kjøpe papir, trykke og distribuere papiraviser i 2024, men papiravisene genererer fortsatt langt høyere inntekter enn kostnader.

– Avisene må fortsette å investere i redaksjonelt innhold, produktutvikling og fremtidsrettede digitale løsninger for å tiltrekke seg publikum – ikke minst unge brukere – og for å sikre betalingsvilje hos leserne. Samtidig må de statlige rammevilkårene være innrettet slik at de ikke svekker posisjonen og samfunnsrollen til redaktørstyrte medier, sier Velsand.

Hun viser til at selv om kjerneproduktet for de fleste aviser fortsatt er tekstbasert, blir lyd og video stadig viktigere, særlig for å nå unge.

– Derfor har Medietilsynet tidligere uttalt at nyheter publisert som tekst, lyd og levende bilder bør behandles likt når det gjelder avgifter. Reguleringene bør ikke hemme innovasjon og utvikling av nyhetsformater som tiltrekker seg fremtidens mediebrukere, sier Velsand.

Tallene er hentet fra Medietilsynets rapport for 2024.