Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Nylig ble årets utgave av verdens mest anerkjent energirapport publisert.

Rapporten ble opprinnelig utgitt av BP fra 1952 til 2022 og har i over 70 år vært en uunnværlig kilde for beslutningstakere, analytikere og institusjoner som IEA, IMF og Verdensbanken.

I 2023 ble ansvaret for rapporten overtatt av Energy Institute (EI), i samarbeid med KPMG og Kearney, for å styrke troverdigheten og uavhengigheten.

Det er derfor oppsiktsvekkende at ingen av de store norske avisene har omtalt årets utgave. ChatGpt fant i alle fall ingen artikler med unntak av Dagens Næringsliv.

Rapporten dokumenterer tydelig at verden ikke er inne i energitransisjon, men i en energiaddisjon. Det vil si at nye energikilder kommer i tillegg til, ikke i stedet for, de gamle. Dette følger et historisk mønster: Verken ved eller torv forsvant da kull kom, og kull forsvant ikke da olje tok over.  Nå har vi 6 primærenergikilder: Olje, gass, kull, kjernekraft, vannkraft og fornybart (som inkluderer ved, torv, sol, vind og geotermisk energi). Elektrisitet, bensin, diesel og hydrogen er energibærere – ikke primærenergi.

Hovedfunn fra rapporten som omhandler 2024:

• Verdens energiforbruk økte med 2,1% til 164 513 TWh.
• Olje: opp 0,9%, utgjør 33,6% av totalt energiforbruk
• Gass: opp 2,8%, utgjør 25,1% av totalt energiforbruk
• Kull: opp 1,2%, utgjør 27,9% av totalt energiforbruk
• Kjernekraft: opp 2,7%, utgjør 5,2% av totalt energiforbruk
• Vannkraft: opp 4,6%, utgjør 2,7% av totalt energiforbruk
• Fornybar: opp 9%, utgjør 5,5% av totalt energiforbruk
• CO2 utslippene relatert til olje, kull og gass økte med 1,1% og nådde et nytt rekordnivå på 35,5 milliarder tonn. Disse utslippene utgjør omtrent 70% av verdens klimagassutslipp.

Alle primærenergikilder økte i forbruk. Fossil energi (olje, gass og kull) utgjør fortsatt hele 86,6 % av det globale energiforbruket. I absolutte tall økte verdens energiforbruk med 3 306 TWh, hvorav 2 139 TWh kom fra fossil energi, 750 TWh fra fornybar, 222 TWh fra kjernekraft og 194 TWh fra vannkraft.

Konklusjonen er krystallklar: Vi opplever en energiaddisjon – ikke en transisjon.

Norge er verdensledende i det grønne skiftet

Årets rapport benytter nå TES (Total Energy Supply) – en metode som følger FNs anbefalte praksis for energistatistikk (IRES). Dette gir et mer presist bilde av nasjoners energimikser.

For eksempel:

• Norge: 51,6 % fornybar inkludert vannkraft

• EU: 12,9 % fornybar inkludert vannkraft

• Kina: 8,7 % fornybar inkludert vannkraft

• USA: 7,2 % fornybar inkludert vannkraft

Norge sin energimix er i en særstilling globalt, kun sammenlignbar med Island. Vi tok det grønne skiftet gjennom vannkraftutbyggingen i forrige århundre. Norges klimagassutslipp er mindre enn én promille av de globale og lavere per innbygger enn snittet i OECD.

Vekst og velstand driver energibehov

Verdens befolkning øker fortsatt med ca. 70 millioner mennesker årlig, og millioner løftes ut av fattigdom gjennom tilgang på billig energi. Siden år 2000 har antall mennesker på kloden økt med mer enn 2 milliarder. Fremdeles lever veldig mange uten tilgang på bad eller kokemuligheter på gass eller strøm. Men under 10 % av verdens befolkning lever nå i ekstrem fattigdom – en dramatisk nedgang de siste tiårene.

Norske og europeiske klimaambisjoner – uten bakkekontakt?

Det er derfor lite troverdig når politikere i Norge eller Europa påstår at de skal “redde verdens klima”. Enten har de ikke satt seg inn i realitetene, eller så snakker de mot bedre vitende.

Hadde det eksistert en enkel løsning på verdens energi- og klimautfordringer så hadde den vært iverksatt for lenge siden. Personlig tror jeg verden må satse på kjernekraft for å redusere globale klimagassutslipp uten å ødelegge naturen.  Vi som bor i Rogaland, kjenner godt konsekvensene for naturen av både vannkraft og vindkraftutbygging. 84% av vassdragene i Rogaland er lagt i rør og 257 vindturbiner er spredt utover fylket.

Klimaambisjonene som AP, Høyre og Venstre nylig fikk vedtatt i Stortinget om å kutte 70-75% innen 2035 er fantasier som dessverre kan resultere i avindustrialisering. Tysk industri sendte nylig et krast brev til den tyske regjeringen, der de advarer om industridød som følge av det grønne skiftet (kraftig økte strømpriser), som de omtaler som en «katastrofal åpen hjerteoperasjon på en våken pasient».

Norge har brukt 34 år på å kutte klimagassene med 6,3 millioner tonn og skal bruke 10 år på å kutte ytterligere 32,2 millioner tonn ihht tallene som SSB slapp 6. juni 2025. Dette innebærer at Norge må gjøre tiltak tilsvarende å legge ned olje- og gassnæringen, all annen industri, stoppe veitrafikken pluss litt til. Våre edle ambisjoner vil dessverre heller ikke bedre klimaet i verden all den tid globale utslipp økte 11 ganger så mye som Norges totale utslipp i 2024. Plasserer du Norges befolkning i Kina blir det den 25. største byen i Kina. Vi er ikke så betydningsfulle som mange politikere tror.

Et lite sommerlesetips

Kanskje stortingspolitikerne burde bruke sommeren på å lese verdens mest respekterte energirapport – og møte høstens valgkampdebatt med fakta, ikke illusjoner.