Demokratenes gjennomsnittlige tillit til sentrale institusjoner i USA har falt til det laveste nivået som er målt på 46 år, viser en fersk Gallup-undersøkelse.

Kun 26 prosent av demokrater oppgir at de har «stor» eller «ganske stor» tillit til de ni institusjonene som Gallup har fulgt jevnlig siden 1979, ifølge analyseaktøren. Det er en nedgang på fem prosentpoeng fra i fjor, og den laveste målingen for demokratene noensinne.

Samtidig har republikanske velgeres tillit økt markant etter at president Trump kom tilbake til Det hvite hus. 37 prosent av republikanerne sier nå at de har høy tillit til institusjonene – opp hele ni prosentpoeng fra året før, og det høyeste nivået siden 2020.

– Tilliten til amerikanske institusjoner er lav uansett hvem som sitter ved roret – og det med god grunn, sier republikaneren Austin Rasmussen til iNyheter.

Tillit synker mest der republikanere stoler mest

Fallet i demokratenes tillit gjelder spesielt tre institusjoner:
– Presidentembetet (–58 prosentpoeng)
– Forsvaret (–21 prosentpoeng)
– Politiet (–16 prosentpoeng)

Dette er de samme områdene der republikanere har hatt størst økning i tillit – blant annet har deres tillit til presidentembetet økt med hele 73 prosentpoeng det siste året, ifølge Gallup.

Markedsanalysebyrået peker på at denne typen tillitssvingninger ikke nødvendigvis reflekterer institusjonenes reelle prestasjoner – men heller hvilket parti som kontrollerer dem.

Blant alle amerikanere er det kun tre institusjoner som har støtte fra flertallet:
– Småbedrifter (70 %)
– Forsvaret (62 %)
– Vitenskap (61 %)

I motsatt ende av skalaen ligger Kongressen og TV-nyheter, som begge får kun rundt 10 prosent tillit. Over halvparten av befolkningen sier at de har «svært liten» eller ingen tillit til disse.

Les også: Trump får gjennomslag for milliardkutt – vil strupe støtte til statlig media

Politisk tillit svinger med makten

Partipolitiske skillelinjer preger tilliten i sterkere grad enn tidligere, og det er nå et rekordstort gap mellom demokrater og republikanere i hvordan de vurderer institusjonene.

Gallup finner også store forskjeller basert på rase. Bare 24 prosent av afroamerikanere sier at de har tillit til politiet, sammenlignet med 52 prosent av hvite.

Selv om det samlede tillitsnivået blant amerikanere ligger nær et historisk bunnpunkt (28 %), påpeker Gallup at tilliten blant partimedlemmer raskt kan gjenoppbygges når deres eget parti kontrollerer institusjonen.

Les også: Amerikanske velgere har snudd om innvandring (+)

Det store spørsmålet er om de uavhengige velgerne – som ligger stabilt lavt på rundt 25 prosent – noensinne vil få tilliten tilbake.

– Disse tallene tyder på at tillit i dag i stor grad handler om hvem som har makten, ikke nødvendigvis hvordan institusjonene fungerer, skriver Gallup.

Tillit følger makten – og svekkes med systemet

Austin Rasmussen, statsviter og leder for Republicans Abroad Norway, mener utviklingen er både forventet og forståelig. Han peker på at tilliten i stor grad følger hvilket parti som styrer – men også at selve institusjonene har beveget seg langt bort fra sine opprinnelige rammer.

– Det er lett å se at tallene skifter basert på hvem som sitter med makten. Når det er sagt, så er tilliten til amerikanske institusjoner lav uansett hvem som sitter ved roret – og det med god grunn, sier han til iNyheter.

Rasmussen mener at USA i årevis har beveget seg feil retning.

– Dette er det uunngåelige resultatet av økende politisering og sentralisering av en stadig voksende makt.

Republikaneren påpeker at mange statlige etater i dag opererer langt utenfor det grunnloven gir dem mandat til:

– Det er ikke vanskelig å argumentere at de fleste føderale enheter i dag opererer godt utenfor de fullmaktene som opprinnelig var ment for dem – fullmakter som i utgangspunktet er strengt definert og begrenset i den amerikanske grunnloven.

Les også: Amerikaneres nasjonalstolthet i fritt fall

Han hevder videre at tilliten brytes fordi velgerne stadig oftere ser at lovverket bøyes – uten reelle konsekvenser.

– I flere år har mine medborgere vært representert av folk som på utspekulert og systematisk vis bruker juridiske smutthull til å bøye og bryte loven, sier han til iNyheter.

– USA har vært som den sagnomsuste frosken i gryta i lang tid. Når stadig flere beslutninger tas stadig lenger unna folk flest, er polarisering og mistillit en naturlig konsekvens, avslutter Austin Rasmussen.