Fransk politi innrømmer at de er utmattet og overveldet i møte med menneskesmuglerne som dominerer Nord-Frankrikes kystlinje. På strender som Gravelines utenfor Calais går daglige migrantruter nesten uhindret, med politiet som tilskuere.

– Vi er hjelpeløse. Det er så mange båter som forlater strendene at vi ikke vet hvor vi skal begynne, sier Marc Musiol, grensepoliti i Pas-de-Calais, til The Telegraph.

Politiets ressurser strekker ikke til, til tross for 1 200 utplasserte tjenestepersoner langs en 200 kilometer lang kystlinje. Smuglerne opererer med presisjon: De bruker vær-apper og utkikksposter i sanddynene for å time avgangene, og sender ofte båter fra ti ulike strender samtidig.

– Du kan sette en politimann på hver strand langs hele Opalkysten, men migrantene vil fortsette å komme. Problemet må stoppes ved kilden; altså i opprinnelseslandene, sier Musiol, som også uttrykker skepsis til president Macrons avtale med britene om «én inn, én ut»-asylpolitikk.

Samtidig lever migrantene under kaotiske forhold. I leiren ved Loon Plage preges dagene av vold mellom rivaliserende gjenger. Midt i dette venter familier som Karwan og Sara fra Iran, som med sine to små barn forsøker å komme seg til England i en overfylt gummibåt. – Dette var vårt første forsøk, sier Sara, mens hun tørker tårer og ser barna leke i vannet.

Mens båten forlater stranden mot Dover under politiets blikk, står unge menn som Leo fra Afghanistan igjen. – Jeg flyktet fra Taliban. Jeg vil prøve igjen. Søsteren min er allerede i Manchester, sier han, før han går tilbake mot en leir der håp og desperasjon lever side om side.