Kronekursen er svak, usikkerheten stor og næringslivet bruker milliarder på å håndtere valutarisiko. Er det på tide at Norge dropper krona og går over til euro – uten å melde seg inn i EU? Ja, mener sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen.

– Krona er uventet svak. Den burde vært 10–15 prosent sterkere enn den er nå, sier Andreassen i en kommende podkastsamtale med Ole Asbjørn Ness.

Han peker på at de klassiske makroforholdene egentlig tilsier en sterk krone: Norge har statsoverskudd, høy rente, stabilt næringsliv og en børs på all time high. Likevel fortsetter svekkelsen.

En valuta uten tillit?

Når ikke engang gode tall styrker valutaen, må forklaringen ligge et annet sted. Ifølge Andreassen kan det handle om at krona har mistet tillit i markedet – og ikke minst at den er blitt irrelevant for de store, globale aktørene.

– Vi har kanskje blitt en marginalisert investering. Det kan være dårlig likviditet, eller at valutamarkedet ikke klarer å forstå hva som driver krona. Det er vanskelig for algoritmer å beregne hvor den skal, sier han.

Dette er ikke bare et økonomisk problem. Det er et strategisk valg: Skal Norge fortsette å være en liten, sårbar valutanasjon – eller bør vi bli en del av en større pengesone?

Krona skaper kostnader

For norsk næringsliv er valutarisiko en daglig byrde. Bedrifter som kjøper og selger varer og tjenester i eurosonen – som er Norges viktigste handelspartner – må sikre seg mot svingninger i kronekursen. Det er kostbart, komplisert og gjør økonomisk planlegging usikker.

– Bedriftene bruker milliarder av kroner på vekslinger og sikringskostnader. De må sikre både inntekter og utgifter. Alt dette plunderet kan man egentlig bare droppe ved å ta i bruk euro, sier Andreassen.

Han viser ti land utenfor EU som likevel har valgt å bruke euro i praksis. Det er ikke uvanlig. Kosovo og Montenegro har blant annet gjort det.

Politikken henger etter virkeligheten

Eurospørsmålet er politisk gift i Norge, men realøkonomien er allerede dypt integrert i det europeiske systemet. Vi handler mest med EU, importerer arbeidskraft derfra, har eiendom og familiebånd til kontinentet.

– Vi har blitt stadig mer sammensmeltet med Europa. Det er vanskelig å se hvilken fordel vi egentlig har av å ha vår egen valutakurs lenger, sier Andreassen.

Han legger til at Norge allerede har mistet mye av kontrollen med valutaverktøyet, siden krona ikke reagerer slik den “burde” på økonomiske endringer.

Sverige må gå først

Et mulig vendepunkt kan komme dersom Sverige tar steget. Den svenske EU-debatten er i bevegelse, og der kan eurospørsmålet komme først – før et eventuelt EU-medlemskap.

– Mitt tips er at Sverige innfører euro i neste stortingsperiode. Da kommer denne debatten til Norge også, sier Andreassen.

Men han advarer samtidig mot å gå hele veien inn i EU nå, med henvisning til gjeldskrisene i flere medlemsland.

– Vi må prøve å unngå å bli medlem av EU inntil de får ryddet opp i statsfinansene sine. Vi må ikke bli sittende igjen med regningen for fadesene til andre, sier han.

EU uten medlemskap? Ja, det går an

Selv om EU har euroen som felles valuta, er det fullt mulig å ta i bruk den uten å være medlem. Det er heller ikke nødvendig å bli del av eurosamarbeidets formelle strukturer – særlig ikke hvis man lar det skje gradvis og gjennom praksis.

– Det går an å ta i bruk euro selv om du står utenfor. Mange land har gjort det allerede. Det vil være dyrt, men det kan være verdt det hvis alternativet er et valutaregime som ikke fungerer, sier Andreassen.

Et valg mellom kontroll og stabilitet

Motstanderne av euroen peker ofte på tap av selvstyre. Men spørsmålet er om Norge i praksis allerede har mistet den kontrollen – uten å få noe igjen for det. Når krona ikke lenger fungerer etter boka, og næringslivet blør på valutaveksling, kan det være at stabilitet veier tyngre enn symbolsk suverenitet.

For Andreassen handler dette ikke om ideologi, men om økonomisk realisme.

– Det handler ikke lenger om hva som føles riktig. Det handler om hva som faktisk virker, sier han.

 Loading ...