Donald Trump har lovet nye luftvernraketter til Ukraina, 0g truet Vladimir Putin med sanksjoner. Men ifølge The Spectator-redaktør Owen Matthews er spørsmålet nå om noe som helst kan hindre at Ukraina kollapser under vekten av sin egen krise.

– Putin valgte krig fordi hans etterretningstjeneste og generaler fortalte ham at Ukraina står på randen av sammenbrudd, skriver Matthews om avvisningen av Trumps fredsinitiativ.

– Skremmende nok kan de ha rett, legger han til.

Ukraina mangler ifølge Matthews kampklare soldater, frontlinjen er utmattet, og den amerikanske støtten er snevret inn til å kun dekke luftvern. Samtidig er Kyiv-regimet rammet av korrupsjonsskandaler, tilliten til ledelsen er synkende, og presset for å inngå fred – nesten uansett pris – øker.

– Hvis krigen fortsetter, vil det snart ikke være noe Ukraina igjen å kjempe for, sier en tidligere høytstående tjenestemann i Zelenskyj-administrasjonen til Matthews. Vedkommende mener presidenten nå forlenger krigen for å beholde makten.

Misnøyen når også Zelenskyj-lojale krefter. Mariia Berlinska, leder for Senteret for luftrekognosering og en sentral skikkelse i det frivillige forsvaret, sier:
– Vi henger over avgrunnen. Ukraina er en brikke i et amerikansk spill… Trump, Putin og Xi vil bruke oss som småmynt hvis det trengs.

Moralen kollapser

Ukrainerne har lenge vist enestående utholdenhet i møte med ødeleggelser og lidelser. Men Matthews peker på et dramatisk stemningsskifte. I oktober 2022 trodde 88 prosent at Ukraina ville bli et blomstrende EU-land innen ti år. Nå tror 47 prosent at landet blir avfolket og økonomisk ødelagt.

En annen måling viser at 70 prosent av befolkningen mener at ukrainske ledere bruker krigen for å berike seg selv.

– Korrupsjon dreper og gjør at man taper kriger, sier Kyrylo Sjevtsjenko, tidligere sentralbanksjef, nå i eksil i Østerrike etter å ha blitt siktet for korrupsjon.

De siste ukene er to visestatsministre etterforsket for underslag og landsforræderi. Samtidig har Zelenskyj flere ganger forsøkt å avsette etterretningssjef Kyrylo Budanov, ifølge Matthews. Kun press fra USAs ambassade i Kyiv hindret avsettelsen, hevder en europeisk diplomat.

Politisk utrenskning og sensur

Vitalij Sjabunin, leder for Anti-korrupsjonssenteret og en profilert vokter av militær korrupsjon, ble nylig arrestert for angivelig å ha unndratt seg militærtjeneste og bedrageri. Etter arrestasjonen skrev han dette på Telegram:

– Zelenskyj utnytter krigen til å ta de første, men sikre, skrittene mot korrupt autoritarisme.

Sjabunin har blant annet kritisert et lovforslag som fritar forsvarskontraktører for strafferettslig ansvar. I tillegg har Zelenskyj-regimet blokkert utnavnelsen av en uavhengig leder for økonomisk sikkerhetstilsyn, som tidligere har etterforsket presidentens politiske motstandere.

En tidligere ukrainsk statsråd uttrykker det slik:
– Ukraina har to fiender, to Vladimirer: Zelenskyj og Putin. Putin ødelegger Ukraina utenfra, men Zelenskyj ødelegger det innenfra – han knuser viljen til å kjempe og folkets moral.

Vedkommende mener menneskerettigheter blir trampet på, mediehus stenges, opposisjonelle eksproprieres og rike personer som kunne ha støttet et maktskifte, knebles.

– Ironisk nok er denne putiniseringen av Ukraina finansiert av Vesten, sier eks-statsråden.

Tvangsrekruttering og desertering

Den ukrainske hæren består i stor grad av tvangsinnkalte soldater. Matthews viser til at over 230.000 saker om desertering er blitt åpnet siden 2022. Bare i første halvår i år ble det åpnet mer enn 107.000 nye saker.

Sosiale medier flommer over av videoer der rekrutteringsoffiserer tvinger unge menn inn i busser – en praksis kjent som «bussifisering».

– Mange av dem som tvinges inn i tjeneste har null kampvilje, skriver Matthews.

De som faktisk kjemper har ingen sluttdato: mobiliserte soldater må tjenestegjøre til krigens slutt. Et lovforslag som skulle løslate soldater etter 36 måneder ble nedstemt av regjeringen.

Siden invasjonen har 6,8 millioner ukrainere forlatt landet og ytterligere åtte millioner er internt fordrevet. Det utgjør 40 prosent av arbeidsfør befolkning. Inflasjonen galopperer, og nå lever 8,8 millioner ukrainere under fattigdomsgrensen – mot seks millioner før krigen.

Vestlig støtte svikter

På den nylige Ukraina-gjenoppbyggingskonferansen i Roma var det ventet at BlackRock skulle presentere et stort fond for gjenoppbygging. Men det amerikanske investeringsselskapet har nå trukket seg på grunn av manglende interesse.

EU klarte kun å stille med 2,3 milliarder euro, langt unna Verdensbankens estimat på 524 milliarder dollar for å gjenreise infrastrukturen.

En europeisk diplomat sier at mange i Zelenskyj-leiren frykter å bli etterforsket eller sendt i eksil dersom de mister makten.

– De har skaffet seg mange fiender. Derfor er fristelsen stor til å berike seg selv mens de kan, sier diplomaten.

En kamp på to fronter

Matthews avslutter med å peke på det som kanskje er den største trusselen mot Ukrainas overlevelse: en indre krise preget av korrupsjon, maktmisbruk, politisk forfølgelse og sensur.

– Trumps nye Patriot-raketter er gode nyheter. Det samme er europeiske løfter. Men ingen av Ukrainas allierte kan løse krisen i moralen og legitimiteten Zelenskyj nå står overfor, skriver han.

– Ingen utenfra kan stoppe spiralen av arrestasjoner, sensur og utrenskning som nå undergraver ukraineres tro på både krigen og på presidenten som leder den.