FNs øverste domstol fastslår at land som rammes av klimaendringer, kan ha rett på økonomisk oppreisning fra stater som ikke oppfyller sine klimaforpliktelser.

Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har publisert en rådgivende uttalelse som kan få vidtrekkende konsekvenser for internasjonale erstatningskrav knyttet til klima:

Domstolen mener at det i prinsippet kan være i strid med folkeretten dersom et land unnlater å overholde sine klimaforpliktelser, og at dette kan åpne for søksmål fra land som lider skade som følge av klimaendringer, ifølge Reuters.

Kan kreve økonoimisk kompensasjon

ICJ-president Yuji Iwasawa sier at dersom en stat kan påvises å ha bidratt til skade ved å bryte internasjonale klimaforpliktelser, kan andre land ha rett til kompensasjon.

Dette forutsetter at det finnes en tydelig årsakssammenheng mellom utslippshandlingene og de påførte skadene.

– De rettslige konsekvensene av en internasjonal ulovlig handling kan omfatte oppreisning til berørte stater i form av kompensasjon, uttalte Iwasawa, ifølge Associated Press.

Med dette åpnes det for et økonomisk pressmiddel hvor borgere i land med betydelig industriproduksjon blir nødt til å skatte mer for å omfordele disse midlene til nasjoner med sterkere andel offentlig satsing på grønn industri.

Dermed etableres det i internasjonal politikk et økonomisk pressmiddel for å tvinge gjennom såkalt grønn næring. «Klimarettferdighet» kan bli en ny kanal for overføring av penger fra vestlige skattebetalere til andre lands statsbudsjetter.

Les også: Avslørte dokumenter: Blair hadde hemmelig plan for å påvirke synet på innvandring

Uttalelsen setter presedens

Bakgrunnen for saken er et initiativ fra øystaten Vanuatu, som sammen med over 130 land ba om en juridisk vurdering av staters ansvar for klimaskader. Mange små utviklingsland har lenge hevdet at de lider uforholdsmessig mye av klimaendringer de selv i liten grad har bidratt til.

Selv om uttalelsen fra ICJ ikke er rettslig bindende, veier den tungt i internasjonal rettspraksis. Den kan styrke andre internasjonale prosesser, som erstatningskrav gjennom FNs klimakonvensjon og det nye klimafondet for tap og skade, etablert under COP28.

Flere jurister omtaler uttalelsen som et steg mot en tydeligere juridisk ansvarslinje for klimagassutslipp på statlig nivå.

Selv om uttalelsen ikke er bindende, kan den bli et kraftfullt verktøy for utviklingsland i fremtidige forhandlinger og rettssaker. Klimaansvar er dermed i ferd med å gå fra politisk retorikk til juridisk realitet.