Den termobariske drapssonen startes ved å skape en ildkule, typisk med en temperatur på mellom 1000 og 3000 grader celsius, kombinert med et voldsomt kraftig eksplosjonstrykk. En drepende varme holder seg lenge etter at selve ildkula har sluknet. 

Den som befinner seg innenfor den varme sonen vil umiddelbart få brent av klær og huden på kroppen. Siden vår hud er tettpakket med smertesensorer kan man bare forestille seg hvilken grusom opplevelse det dreier seg om. Øyne, munnhule og hals vil også bli brent opp før døden inntreffer. Drapssonen strekker seg imidlertid utover den varmeste sonen ved at det voldsomme trykket ødelegger indre organer.

Den glødende ildkulen, som varer mye lengre enn ilden fra en vanlig eksplosjon, suger også til seg alt av oksygen i en vid krets og dette medfører at alt levende som puster blir kvalt. Den som befinner seg utenfor drapssonen kan få sprengt øreorganene i stykker av trykket, bli påført en kraftig hjernerystelse og risikoen er stor for varige lungeskader. 

Det finnes ikke noe effektivt vern mot termobariske våpen. Våpnene, det vil si flybomber, granater og raketter, fungerer slik at den første detonasjonen sprer ut en sky av kjemikalier, ofte referert til som en aerosol, som trenger inn over alt, og som i neste øyeblikk antennes med voldsom kraft. Siden eksplosjonen som nevnt suger til seg alt av oksygen kalles våpnene også for vakuumbomber. 

USAs våpenindustri utviklet under Vietnamkrigen en kraftig termobarisk flybombe (CBU-55) som ble brukt til å rydde unna vegetasjon i jungelen, slik at helikoptre kunne lande, og senere også brukt for å rydde minefelt og mot militære posisjoner. Konseptet ble utviklet videre og USA har brukt termobariske våpen i flere av de kriger landet har vært involvert i etter vietnamkrigen. Omtrent samtidig utviklet også Sovjetunionen termobariske våpen. Kina skal ha utviklet en termobarisk bombe som genererer opp til 2500 varmegrader. 

Russland har, i likhet med USA, et vidt spekter av termobariske våpen i sitt arsenal. Det mest kjente er TOS-1A, som er bygget på chassiet til stridsvogna T-72, og påbygd en rakettrampe som kan avfyre 30 eller 24 raketter med termobarisk sprengladning.

Mindre kjent er kanskje TOS-2, som er et relativt nyutviklet system, bygget på et Ural treakslet lastebilchassi, hvor man har montert en mer moderne rakettrampe. TOS-2 er et fryktinngytende våpen som leverer en grusom effekt på mottaker. Disse våpnene blir brukt i krigen mot Ukraina. 

Ukraina har på sin side ikke et tilsvarende utvalg av termobariske våpen, men de har utviklet en termobarisk granat (RGT-27S) som i to varianter benyttes som både håndgranat og granat levert med drone. Denne beskjedne utseende granaten genererer en ekstrem varme, helt opp til 3000 grader, og ildkulen har en varighet på ca. 4 sekunder. Granaten er effektiv mot lett pansrede kjøretøy.

Ukrainsk våpenindustri produserer også en termobarisk granat (RPV-16) som brukes i en skulderholdt granatkaster. Treffsikker ut til max 1000 meter og med en temperatur på 2500 grader oppstår det en drapssone med en omkrets som er minst like vid som drapssonen til en 155mm artillerigranat. Ukraina har også mottatt termobariske granater fra Bulgaria, laget for bruk i den sovjetiske 40mm granatkasteren RPG-7. 

Russland har i sitt militære inventar en termobarisk flybombe som blir regnet for å være det kraftigste ikke-kjernefysiske våpen som eksisterer (ATBIP). Bomben har fått kallenavnet «Father of all bomb – FOAB». Ifølge russisk informasjon veier bomben 7100 kg og beholderen som skaper den termobariske effekten inneholder en blanding av komprimert etylengass og aluminium i pulverform. Bomben detoneres over bakkenivået og  eksplosjonskraften skal være inntil fire ganger sterkere enn den amerikanske GBU-43/B Massive Ordnance Air Blast (MOAB), som har en sprengkraft på 11.000 kg TNT. 

Det vil i praksis si at Russland har et termobarisk våpen med en sprengkraft tilsvarende et mindre atomvåpen. Russland testet dette våpenet i 2007, men har ikke brukt våpenet i militære operasjoner.

Erfaring fra krigen i Ukraina viser at droner og termobariske våpen høyst sannsynlig vil spille sentrale roller i fremtidens kriger.  

Kilder: GlobalSecurity.org, Wikipedia, m.fl. Link for spesielt interesserte:  https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2214914716300927