USAs president Donald Trump har sperret utbetaling av nær fem milliarder dollar, tilsvarende rundt 52 milliarder kroner, i utenlandsbistand.

Ifølge AP bruker han et sjeldent budsjettgrep kalt pocket rescission. Mekanismen gjør at midlene automatisk bortfaller dersom forespørselen sendes inn like før budsjettåret utløper, og Kongressen dermed ikke rekker å stemme over saken.

Sist gang en amerikansk president benyttet dette var på 1970-tallet.

Kritikk fra Demokratene – støtte fra egne rekker

Demokratene hevder grepet er et maktmisbruk og en omgåelse av Kongressens myndighet til å bestemme over statens utgifter. Også enkelte republikanere uttrykker bekymring for at presidenten setter en ny presedens.

Samtidig får Trump støtte fra andre republikanere og konservative kommentatorer, som peker på at USA allerede har brukt enorme summer på bistand uten å se tilstrekkelige resultater, og at pengene i stedet bør brukes på innenlandske prioriteringer som infrastruktur, helse og økonomisk sikkerhet.

Ifølge Reuters fremhever Det hvite hus at kuttene er del av en bredere strategi for å redusere offentlige utgifter og sikre at skattebetalernes penger kommer amerikanere til gode.

Les også: Norge bruker seks ganger så mye på bistand per sysselsatt som USA – og det er før USAID ble kuttet

USAID under avvikling

Pengene skulle blant annet gått til programmer under Utenriksdepartementet og USAID. Summen på 52 milliarder kroner tilsvarer underkanten hele det norske bistandsbudsjettet.

Trump har tidligere besluttet å avvikle bistandsorganet USAID, som i flere tiår har stått bak store helse- og utviklingsprogrammer. Flere prosjekter er allerede satt på vent.

En føderal appellrett åpnet nylig for at administrasjonen kan suspendere eller avvikle bistanden, ifølge AP. Saken kan ende i Høyesterett, etter at Justisdepartementet ba om avklaring av presidentens fullmakter.

Striden om bistandskuttene splitter USA: Skal landet fortsatt bruke store summer på internasjonale prosjekter, eller bør skattepengene i større grad forbeholdes egne borgere og innenlandske behov?