De to tidligere Dagbladet-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne er nå blitt et tospann i Nettavisen. Fredagens skup er det de selv omtaler som «rikingsafari blant Oslos mest formuende».
Guide er SVs stortingsrepresentant Andreas Unneland. Han er lei debatten om formueskatten og rikfolks «syting».
Turen starter på Frogner der de spionerer på 100-millioners leiligheten til investor Christen Sveaas.
«Her bor fiffen som vil ha Oslo sentrum i gangavstand. Interiørbutikkene for deg som vil svi av to millioner på et nytt kjøkken, eller kanskje vurderer en ny sofa til 400.000, er like om hjørnet», skriver Nettavisens to journalister.
– Her bor altså de som ikke har råd til å betale formuesskatt. De må ha det tøft som ikke kan bidra til fellesskapet, sier Unneland.
Kobbelet av sarkastiske turister reiser videre til Bygdøy.
«På Bygdøy koster forholdsvis vanlige hus 30 og 40 millioner kroner, mens de virkelig flotte villaene lopper kjøperen for over 100 millioner kroner,» kan vi lese.
Og «miljøet», ja:
«Det er digre «haver», hjemmeværende gressenker med yogamatter og boblevest, restylane, millionbiler og innkjørsler beskyttet av mektige porter. (…) Gatelangs er det knapt et menneske å se denne formiddagen, annet enn heseblesende joggere i full galopp vrinsker de seg hensynsløst forbi enhver hindring. Ingenting skal stoppe disse maraton-forberedelsene. Hva de løper fra er uvisst, men noe er det.»
– Jeg klarer bare ikke å forstå at disse folkene presterer å klage på systemet vårt. Se hvilke rikdommer Norge har latt dem tjene, se hvordan de lever. Se på bilene og husene, sier Unneland til Nettavisen.
Han fortsetter:
– Folk som dette har tappet selskapene sine nok til å kjøpe hus, båter, privatfly. Jeg tror nok de har råd til å betale litt mer skatt.
Ikke alle like å få nabolaget sitt beskrevet på denne måten.
– Jeg har bodd på Bygdøy i 20 år. Det er et sted der folk jobber hardt, tar vare på familien sin, stiller opp for andre, betaler skatt og oppmuntrer barna sine til å satse på høyere utdanning. Her deltar folk aktivt i barneidretten, korps og dugnader – de bygger fellesskap i hverdagen. Å lese denne artikkelen – og se stedet mitt fremstilt gjennom ekstreme fordommer – gjør meg virkelig trist. Dette er ikke historien jeg kjenner, skriver Tom Solstad på Facebook.
– Nitrist. Unneland ser ikke ut til å lide noen nød, men det er ikke så viktig for han. Noen andre har nemlig større hage enn han selv og det får han vondt i magen av. Misunnelse forkledd som politikk, og dette i verdens rikeste og likeste land. Rådet til unge og ambisiøse nordmenn er, dessverre, enkelt: Kom dere ut av landet før Peggy, Unneland & Co kommer for « å ta» dere! skriver en i kommentarfeltet til Solstad.
– Fremstillingen i artikkelen er så patetisk dum, hinsides all objektivitet. Enten så spiller han dum, eller så fjerner han enhver tvil om at han er dum, skriver en annen.