EU-kommisjonen har lansert et forslag om å suspendere deler av frihandelsavtalen med Israel som respons på Gaza-krigen og bosetterpolicyen på Vestbredden.

Blant tiltakene er toll på israeliske varer som hittil har hatt privilegert status.

Ifølge EU utenrikssjef Kaja Kallas vil omkring 37 prosent av handelen mellom EU og Israel rammes av forslaget.

Målrettede tiltak og bred handelspåvirkning

Kaja Kallas sier til Euronews at prosenten refererer til handel som nyter godt av tollfrihet under den nåværende Association-avtalen, og at forslaget om å trekke tilbake disse fordelene vil «ha en høy kostnad for Israel».

Forslaget inkluderer også sanksjoner rettet mot «voldsomme bosettere», medlemmer av Hamas, og to israelske ministre. I tillegg forventes samarbeidsavtaler og bilaterale avtaler som gir Israel spesielle handelsfordeler å bli delvis frosset, ifølge AP News.

EU er Israels største handelspartner, og over en tredjedel av eksporten dit er i dag tollfri gjennom samarbeidsavtalen. Et vedtak om å gjeninnføre toll vil derfor treffe israelsk økonomi bredt, langt utover de enkeltpersonene og gruppene som rammes av målrettede sanksjoner.

Les også: Greta Thunberg seiler igjen – nok en gang på vei mot Gaza

Intern splid i EU

Forslaget krever flertall blant EU-landene for å bli vedtatt. En rekke medlemsland har imidlertid uttrykt motstand, noe som gjør gjennomføringen omstridt.

Kallas har oppfordret land som Tyskland og Italia, som tradisjonelt har vært mer forsiktige med slike tiltak, til å støtte forslaget – eller å foreslå alternativer – spesielt hvis de anerkjenner at situasjonen i Gaza har blitt «uverdig» og behovet for handling haster.

Forslaget markerer en tydelig eskalering fra EU.

Dersom det får flertall i medlemslandene, vil det være første gang unionen tar i bruk handelssanksjoner som direkte pressmiddel mot Israel i Gaza-konflikten.