Minnestunden for Charlie Kirk har skapt debatt, også i Norge. At NRK valgte å direktesende seansen har ført til kritikk. I en monolog der han også spiller av klipp fra minnestunder kommenterer Helge Lurås både de religiøse og politiske dimensjonene ved arrangementet.
– Det som har blitt diskutert er graden av kristent innhold, talen om Jesus som Gud, og i hvilken grad dette hadde en politisk dimensjon, sier Lurås.
Han peker på kontrasten mellom Erika Kirk, som fortalte at hun hadde tilgitt ektemannens drapsmann, og Donald Trump, som slo fast at han selv hatet sine motstandere.
– Men de to er egentlig ikke hovedfigurene, slik jeg ser det. Det kristne budskapet kom enda tydeligere fra andre talere, sier Lurås.
Rubio og endetiden
Ifølge Lurås representerte utenriksminister Marco Rubio tydelig det evangelikale verdensbildet.
‘– Han snakket om Jesus som Gud, om oppstandelsen, om løftet om at Jesus skal komme tilbake og opprette Guds rike. Og dette koblet han til Israel, som spiller en rolle i endetidsfortellingen, sier Lurås.
Hegseth og den åndelige kampen
Krigsminister Pete Hegseth trakk på samme tradisjon.
– Han snakket om verden som en åndelig kamp mellom godt og ondt. Det onde er en aktiv ingrediens i verden, djevelen spiller en rolle. For mange evangelikale er dette en realitet, og Hegseth tror på det selv, sier Lurås.
Han legger til at forestillingen om demoniske krefter er utbredt i USA:
– Det regnes å være 50–60 millioner evangelikale kristne, og for dem er dette en realitet.
Trump og Guds hånd
Trump var ifølge Lurås mindre opptatt av teologien, men har selv antydet at Gud reddet ham under attentatet i juli i fjor.
– Han har snakket om at Gud grep inn og sparte livet hans. For mange troende betyr det at Trump har en misjon på jorden, sier Lurås.
Carlson og demonene
Tucker Carlson fremhevet at Gud var til stede i rommet under minnestunden.
– Han har flere ganger vært inne på demoniske krefter og mener det er åpenbart at de eksisterer. Dette finner gjenklang også i karismatiske miljøer i Norge, sier Lurås.
Miller og kampen mellom lys og mørke
Lurås trekker også fram Stephen Miller, en av Trumps nærmeste rådgivere, som holdt en av de mest konfronterende talene. Miller er jødisk, noe Lurås utdyper.
– Han sa at motstanderne har ingen verdi, at de hater oss, og at vi står for lyset mens de står for mørket. Dette er en form for demonisering, sier Lurås.
En ny utvikling
New York Times beskrev minnestunden som «an extraordinary fusion of government and Christianity». Det mener Lurås også er riktig:
– Det var en fusjon av myndighetsutøvelse og kristendom. Dette er noe nytt, selv etter amerikansk målestokk.
Han mener det kan få ringvirkninger også utenfor USA.
– Det vil påvirke oss i Europa. Vi er mindre religiøse, men vi ser en framvoksende konservativ kristenbevegelse, særlig blant unge menn. De henter inspirasjon fra USA. Dette er verdt å følge med på, sier Lurås.