Klimaendringer og høyt ressursforbruk truer Europas økonomi, folkehelse og livskvalitet, skal vi tro en ny rapport fra det europeiske miljøbyrået (EEA). Miljødirektoratet har laget en oppsummering av funnene, som gjelder 38 land – inkludert Norge.

Ifølge rapporten er Europa det kontinentet som opplever raskest temperaturstigning.

Det var NRK som først skrev om saken.

Europa varmes raskest

Temperaturstigningene fremheves som en av de mest alvorlige langsiktige risikoene, ettersom konsekvensene spenner fra ekstremvær til press på matproduksjon og økosystemer.

EEA peker på at klimaendringer allerede slår inn med høyere kostnader for helsevesenet, økt energibehov til kjøling og svekket livskvalitet i byer som rammes av hetebølger. Ifølge miljøbyrået, er Europas beredskap fortsatt utilstrekkelig for å møte de neste tiårenes utfordringer.

For Norges del trekker rapporten særlig frem arealbruk som en av de største miljøutfordringene. Ifølge tallene påvirker nedbygging og naturinngrep 90 prosent av de truede artene her i landet.

Rapporten argumenterer for at økonomisk vekst og utbygging har gått på bekostning av naturmangfoldet. Samtidig peker norske myndigheter ofte på at Norge har store naturområder i behold, noe som gjør bildet mer sammensatt.

Naturmangfoldmeldingen som Stortinget skal behandle neste år, kan bli en politisk test på hvor mye av EEA’s anbefalinger Norge faktisk følger opp.

Utslipp flyttes ut av landet

Selv om Norge profileres som verdensledende på elbiler og grønne energiløsninger, viser rapporten til at nordmenns høye forbruk bidrar til store utslipp i andre land. Produksjon av varer, reiser og energikrevende tjenester utenlands trekkes frem som et betydelig klimafotavtrykk.

Med andre ord reduserer Norge sine hjemlige utslipp, men importen av klimabelastende produkter gjør at miljøeffekten i et globalt perspektiv blir langt mindre enn den fremstår i den nasjonale statistikken.

Denne typen analyser kan gi næring til en politisk debatt om hvor ærlig det egentlig er å framstille Norge som «klimavinner» på grunn av lave hjemlige utslipp.

Les også: Forsvaret blir med i Norges største klimanettverk

Økonomi og helse under press

Rapporten mener klimaendringene vil gi store økonomiske ringvirkninger. Blant annet trekkes frem økte forsikringsutgifter, tap av produktivitet ved hetebølger og skade på infrastruktur.

I tillegg kommer de helsemessige konsekvensene. Luftforurensning, mattrygghet og spredning av smittsomme sykdommer nevnes som faktorer som kan forsterke effekten av klimaendringene i årene som kommer.

Ifølge EEA vil disse utfordringene kreve «fundamentale systemendringer» – men det er opp til medlemslandene selv å bestemme hvor langt de faktisk vil gå.

Les også: Ozonhullet krymper: FN-rapport viser bedring (+)

Mulige politiske konsekvenser

Rapporten legges frem hvert femte år og danner grunnlag for EUs politikkutforming på miljø- og klimasiden. Tallene tegner et dramatisk bilde av Europas miljøtilstand, men det gjenstår å se hvordan funnene blir fulgt opp politisk.

På EU-nivå vil rapporten kunne bli brukt som argument for mer omfattende reguleringer og skjerpede klimamål.

I Norge vil den trolig inngå som en del av grunnlaget for debatten om energiutbygging, naturvern og forbrukspolitikk. Spørsmålet blir om norske myndigheter følger rapportens anbefalinger – eller velger en mer moderat linje.

At rapporten omtaler Europa som det raskest oppvarmede kontinentet, gir i alle fall sterk symbolsk tyngde til dem som ønsker økt tempo og hardere midler i den restriktive klimapolitikken.