Sløseriombudsmannen retter kraftig kritikk mot deler av akademia og mediebransjen etter skolevalgene. Han peker på hvordan unges stemmegivning blir tolket forskjellig avhengig av hvilket parti de stemmer på.

Han viser til at når unge stemmer til venstre, blir de hyllet som «flinke og gode stemmer». Men når unge stemmer til høyre, forklares det med at de er manipulert av algoritmer i sosiale medier.

– Nå som Høyre og Frp gjør det bra i skolevalgene, er det plutselig bekymringsverdig at unge folk stemmer – «ifølge forskning». Husker dere hvor mye snakk det var om at 16-åringer skulle få stemmerett, da snakkeklassen trodde unge ville stemme MDG og SV? spør Søberg.

Han viser blant annet til professor Elisabeth Ivarsflaten, som i Khrono uttalte at algoritmene ikke er designet for balanse.

– Neivel. Hvor mange redaksjonelt ansatte i NRK tror vi stemmer på Frp? Hvor mye pressestøtte deler Medietilsynet ut til aviser på høyresiden versus venstresiden? Hvor mange statsstøttede NGO’er anbefalte å stemme på venstresiden kontra høyresiden?

Les også: – Har politikerne lest EU-reglene de innfører, spør Sløseriombudsmannen

Søberg mener denne typen forklaringer brukes når unge stemmer på høyresiden, mens de samme miljøene tidligere ønsket å senke stemmerettsalderen da de trodde unge ville stemme mer til venstre

Sløseriombudsmannen mener slike forklaringer undergraver tilliten til forskningen.

– Tøys som dette bidrar til å rive ned tilliten til akademia, skriver han.

Søbergs poeng er at ungdom ikke bør bli stemplet som manipulerte når de velger høyresiden, mens de blir hyllet som engasjerte og idealistiske når de velger venstresiden.

Ifølge Sløseriombudsmannen er en slik forskjellsbehandling et demokratisk problem – fordi det gir inntrykk av at unges politiske valg bare anses som «gyldige» dersom de peker i retningen etablerte maktstrukturer selv støtter.