Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Usannsynlig ting som beviselig har skjedd kan ikke brukes som et argument for at andre usannsynlige ting også må ha skjedd selv om de ikke har det.

Som tidligere sagt, er jeg svært glad for debatter på iNyheter vedrørende den kristne troen. Og jeg må igjen takke Helge Lurås for at han har initiert disse debattene. Det er alltid svært interessant å se hvordan kristne mennesker argumenterer for sannsynligheten av de kristne dogmene.

Sistemann ut er Geir Hasnes, sivilingeniør fra NTNU, i en artikkel med tittelen «Oppstandelse om oppstandelsen». Som den høyt utdannede akademikeren han er forventer jeg at hans argumentasjon vil ligge på et høyt, nivå. Men der blir jeg dessverre skuffet.

Hasnes starter ganske friskt ut med å sammenligne oppstandelsen, som han er enig i er usannsynlig fordi det aldri har skjedd verken før eller siden, men andre usannsynlige hendelser og bruker dem for å sannsynliggjøre oppstandelsen. Og hans fremste «bevis» er at uansett hvor usannsynlig det er at universet har oppstått, så har det jo det. Dette mener så Hasnes sannsynliggjør at Jesu oppstandelse også må ha skjedd.

Han ser det tydeligvis ikke selv, men her er det jo en helt avgjørende brist i hans logikk, og det er at den ene «usannsynlige» hendelsen faktisk har funnet sted, mens den andre er svært omstridt og nettopp er utgangspunktet for diskusjonen.

Hasnes fortsetter så med må å henvise til romernes forfølgelse av de første kristne, og mener åpenbart at det er et like vektig argumentere for sannheten i kristendommen fordi de første kristne åpenbart godtok å gå gjennom så mye lidelse for å ikke fornekte sin tro. Igjen, så er jo ikke dette et argument som kan ha noen særlig vekt. Svært mange mennesker har blitt torturert og henrettet på bestialsk vi gjennom historien fordi de ikke har vært villig til å avsi seg sin overbevisning, men det beviser jo ikke annet enn at deres overbevisning var svært sterk – ikke at den nødvendigvis var riktig.

Hasnes går videre til å sannsynliggjøre den kroppslige oppstandelsen pga den følelsen den gir de kristne. Han skriver:

«Beviset for de kristne ligger i at de får en personlig opplevelse av at oppstandelsen er sann, som ikke bare er en intellektuell overbevisning, men også en følelsesmessig bekreftelse. De får en kombinert intellektuell og følelsesmessig opplevelse av at fordi Jesus sto opp til et nytt liv så får også de det. De får en opplevelse av at det er sant at det Gode, det Sanne og det Skjønne eksisterer, og at de får del i det gjennom Jesus Kristus, hans sonoffer på korset og hans oppstandelse fra de døde.»

Men, med respekt å melde, så kan ikke det at troen på den fysiske oppstandelsen gir den enkelte kristne en opplevelse av at Gud, det Sanne og det skjønne eksisterer anses som et bevis eller en sannsynliggjøring av at oppstandelsen faktisk fant sted. Svært mange mennesker som ikke slutter seg til oppstandelsen har akkurat den samme opplevelsen av det godes eksistens uansett hvilken religion de slutter seg til eller om de er ateister, humanetikere eller agnostikere.

Hasnes fortsetter med noen voldsomme angrep på mennesker som er kritiske til kristendommen:

«Kritikk av kristendommen er, jeg hadde nærsagt «gud hjelpe meg», så banalt, så hjelpeløst, så naivt, så fullt av logiske hull, så overfladisk, så fordomsfullt, så fullt av metaforer som sier det motsatte av det angriperen vil, at det faller til jorden bare man bruker noen få sekunder på å tenke over hva de sier.»

Dette er virkelig ikke småtterier, og i mine øyne sier den så mye om Hasnes manglende logiske evner og innsikt i religionsvitenskap, at den nærmest unndrar seg fra enhver intelligent kommentar. Når man ikke har vært i stand til å oppfatte mer av dybden og logikken innen religionskritiske miljøer, men avviser det som full av hull, overfladiskhet og fordomsfullhet, så er man selv så «far out» at det sier alt om hans fullkomne uvitenhet om intelligente, kloke og innsiktsfulle mennesker som har skrevet svært intelligent om kristendommens dogmer, både den påståtte fysiske oppstandelsen, jomfrufødselen, nattverden der man «spiser Jesu legeme og drikker hans blod» og treenigheten som ikke nevnes med ett eneste ord i testamentene.

Deretter kommer det en lang del av Hasnes artikkel som ikke handler om religion overhodet, og det lar jeg ligge til en annen gang. Og han avslutter med følgende slutning:

«Slik er det med oppstandelsen også. De som benytter seg av den, finner at den virker. Da kan det vel være det samme med ‘bevis’.» Bedre kunne han vel ikke si at han ikke har et enste argument som sannsynliggjør at den fysiske oppstandelsen virkelig har funnet sted.

Kunne han ikke heller ha sagt med en gang: «Den fysiske oppstandelsen bygger på ren tro og intet annet».