Én av fem norske arbeidstakere som har varslet om kritikkverdige forhold på jobb, opplever å bli straffet. Det viser undersøkelser fra forskningsstiftelsen Fafo, gjengitt av Dagsavisen.

Gjengjeldelse etter varsling kan være både formelle reaksjoner som oppsigelse og advarsler, eller mer uformelle tiltak som utfrysing, tap av arbeidsoppgaver eller manglende karriereutvikling. Slik behandling er forbudt i arbeidsmiljøloven.

Fafo-forsker Sissel C. Trygstad peker på at konsekvensene ofte merkes i det daglige arbeidsmiljøet:
– Det kan bety alt fra oppsigelse til mer subtile former, som at du blir fryst ut av fellesskapet, at du ikke får progresjon i karrieren eller at du blir fratatt arbeidsoppgaver.

Siden 2021 har Diskrimineringsnemnda hatt myndighet til å behandle klager om gjengjeldelse, som et alternativ til domstolene. Tall fra nemnda viser en økning fra 41 saker i 2022 til 69 saker hittil i 2025. I fjor ble 38 saker avgjort, mer enn dobbelt så mange som to år tidligere.

Direktør for Diskrimineringsnemnda, Ashan Nishantha, mener økningen har flere årsaker:
– Hvis vi sammenligner med antall saker som kom inn til de ordinære domstolene før vi fikk denne myndigheten, ser vi en enorm økning. En viktig grunn er at risikoen er lavere hos oss, siden man ikke risikerer å måtte betale motpartens saksomkostninger.

Selv om de fleste varslere ifølge Fafo ville sagt ifra igjen, viser undersøkelsene at dette gjelder i mindre grad for dem som har opplevd negative sanksjoner. Enkelte velger å bytte jobb etter varsling.