Juristforbundet reagerer kraftig på at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om en langtidsplan for justissektoren. Etter en høst preget av vold, hacking og økende hybridtrusler, mener forbundet at rettsstaten fortsatt behandles som et underordnet område i budsjettet for 2026

Det skriver Juristforbundet i en pressemelding.

– Fine ord om rettssikkerhet er ikke nok. For å få til et helhetlig løft for hele rettskjeden trengs det en langtidsplan for justissektoren. Det har Stortinget vedtatt, men vi ser ingen tegn i dette budsjettet på at vedtaket følges opp av regjeringen, sier Juristforbundets president Sverre Bromander.

Etterlyser helhet i rettskjeden

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2026 foreslått moderate økninger i bevilgningene til domstolene og kriminalomsorgen, men ingen større strukturelle grep. Bromander mener dette viser at rettsstaten ikke regnes som en del av landets beredskap.

– Arbeiderpartiet snakket mye om trygghet i valgkampen, og noen satsinger viser tegn på at dette følges opp. Det er for eksempel positivt at domstolene får penger til hurtigspor for gjerningspersoner under 18 år.

– Men når regjeringen samtidig ikke bevilger nok til digitaliseringen av domstolene eller øker rettshjelpssatsen til salærrådets anbefaling, da faller helheten bort. Folk merker tryggheten først når sakene faktisk går fra anmeldelse til dom – uten omveier, sier han i pressemeldingen.

Ifølge Domstoladministrasjonen er restansene i norske domstoler økende, og flere dommere har advart om at etterslepet etter pandemien fortsatt ikke er hentet inn.

Samtidig har salærsatsene til forsvarsadvokater ligget under anbefalt nivå i flere år, noe Advokatforeningen mener truer rekrutteringen.

Les også: Andreassen og Ness skryter av et budsjett tilpasset «lillavelgere»: – Symbolpolitikken er på hell

Advarer mot svekket beredskap

Juristforbundet peker også på at rettsstaten er en del av nasjonal beredskap, og at justissektoren må rustes for både fred, krise og krig.

– Vi må ha en rettsstat som fungerer i møte med alt fra hybridangrep til alvorlige voldssaker. Det krever juridisk kapasitet og digital beredskap, sier Bromander.

Forbundet etterlyser derfor:

• jurister tett på barnevernet for å sikre tidlig innsats,
• styrking av juridisk kompetanse hos statsforvaltere og i kommuner for lik rettssikkerhet i hele landet,
• og øremerkede midler til juridisk kompetanse innen kunstig intelligens i stat og kommune.

Les også: Vedum raser etter budsjettforslaget: – Arbeiderpartiet får gå til Høyre

Setter sin lit til samarbeidspartiene

Juristforbundet håper nå at Stortingets samarbeidspartier vil rette opp svakhetene i regjeringens forslag.

– De rødgrønne partiene må nå kjenne sin besøkelsestid. For å gi kortere ventetider, riktige vedtak første gang og reelle konsekvenser for lovbrudd – i hele landet. Det er slik vi styrker rettsstaten og beredskapen i praksis, sier Bromander.

Han mener det er alvorlig at Stortingets vedtak om en langtidsplan for justissektoren fortsatt ikke følges opp, og advarer mot at Norge nå «styrer etter kortsiktige budsjettimpulser» i stedet for helhetlig styring av rettsstaten.