Planene om en europeisk «dronemur» for å beskytte EUs østgrense mot russiske angrep har kjørt seg fast i politisk strid og tekniske problemer.
Det melder Reuters, som har snakket med flere diplomater og tjenestemenn med innsikt i arbeidet.
Ideen, først lansert av kommisjonspresident Ursula von der Leyen etter at rundt 20 russiske droner krysset polsk luftrom i september, skulle bli et symbol på Europas evne til å ta ansvar for egen sikkerhet. I stedet har prosjektet utviklet seg til et byråkratisk mareritt – der medlemslandene strides om hvem som skal ha kontrollen, og hva muren egentlig skal være.
– Våre kapasiteter er foreløpig svært begrensede, innrømmer EUs forsvarskommissær Andrius Kubilius til Reuters. Han mener unionen må trekke tungt på ukrainsk ekspertise etter fire år med kamp mot russiske droner. Samtidig er både Tyskland og Frankrike skeptiske til å gi mer makt til EU-kommisjonen, og advarer mot å love et «skuddsikkert skjold» som ikke lar seg bygge.
For å blidgjøre kritikerne vil Brussel nå bytte ut begrepet «dronemur» med «European Drone Defence Initiative» – et mer nøytralt navn som dekker en løs samling av sensorer, jammere og våpensystemer over hele kontinentet. Men uten bred politisk støtte, advarer eksperter, vil planen verken få finansiering eller effekt.
– Veien til realisering er lang og full av hindringer, sier Matteo Ilardo, Europa-analytiker i RANE, som anslår at prosjektet vil koste flere milliarder euro.
