Nettavisen avslører nå nok et løftebrudd fra Ap-regjeringen. Småkraftforeningen fikk i juli et skriftlig løfte fra Arbeiderpartiet om stabile skatte- og avgiftsvilkår de neste fire årene – men i statsbudsjettet foreslås det det stikk motsatte.
Avsløringen kommer bare dager etter at Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre måtte forklare hvorfor regjeringen brøt løfter om gratis ferjer og sletting av studiegjeld i distriktene – løfter som ble gitt tett opp mot valget mens de samtidig advarte mot kutt fra Høyre og Frp.
Skriftelig løfte fra Ap: «Ja» til stabile vilkår
Kort tid før valget kontaktet Småkraftforeningen samtlige partier på Stortinget for å avklare rammevilkår for småkraftverk. I e-posten til Arbeiderpartiet spurte foreningen om de kunne «regne med stabile rammevilkår for skatt og avgifter de neste fire årene».
Svaret fra Aps politiske rådgiver Øyvind Slåke var kort og tydelig: «Ja. Arbeiderpartiet skal holde skatte- og avgiftsnivået stabilt de neste fire årene». Svaret kom så sent som 2. juli.
Få måneder senere foreslår regjeringen en dramatisk utvidelse av grunnrenteskatten.
«Vi ble lurt», sier daglig leder Knut Olav Tveit til Nettavisen, som forklarer videre at dette svaret lå til grunn for at en rekke småkraftaktører oppfattet Ap som et trygt valg.
Han forteller at de ble beroliget av løftet – men at det skulle vise seg å være verdiløst da statsbudsjettet ble lagt fram.
Finansdepartementet sendte ut et høringsforslag om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10.000 til 1.500 kilovoltampere (kVA). Endringen betyr i praksis at samtlige småkraftverk nå omfattes av grunnrenteskatt – en avgift som tidligere var forbeholdt de større anleggene.
Les også: – Sannheten er at de løy i valgkampen
Småkraftforeningen: – Vi stolte på dem
«Jeg skvatt, og trodde knapt det jeg så», sier Tveit, som mener forslaget står i direkte motsetning til de skriftlige garantiene gitt før valget.
Han kaller prosessen «fusk og fanteri» og frykter at mange småkraftverk, spesielt i Nord- og Vest-Norge, står i fare for å gå konkurs dersom forslaget blir stående, skriver Nettavisen.
Tveit mener det er utenkelig at Ap-rådgiveren ga et slikt løfte uten å ha avklart det internt.
Han sier foreningen stolte på svaret og derfor unnlot å advare medlemmene mot å stemme på Ap. Ifølge Tveit representerer foreningen 7.000 eiendommer og titusenvis av velgere som føler seg ført bak lyset.
Les også: Tidenes løftebrudd: Støre snur om prestisjeprosjekt
– Vi holder skattenivået, hevder departementet
Finansdepartementet er forelagt kritikken, men har ikke besvart Nettavisens spørsmål om e-posten og løftet. I stedet har statssekretær Ellen Reitan (Ap) sendt en skriftlig uttalelse der hun hevder regjeringen fortsatt holder sitt løfte:
– Vi gikk til valg på å holde det samlede nivået på skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag. I forslaget vårt til budsjett gjør vi nettopp det, skriver hun i en uttalelse til Nettavisen.
Reitan understreker at endringen i grunnrenteskatten er ment å sikre at ekstraordinær avkastning fra naturressurser deles med fellesskapet, og viser til at forslaget bygger på anbefalinger fra både Kraftskatteutvalget og Skatteutvalget.
Les også: «Stoltenberg-trikset»: Med politisk spinn gikk AP fra 17-tallet til valgfavoritt
Enda et Ap-løfte i spill
Saken føyer seg inn i rekken av løfter som har skapt trøbbel for den fersk-valgte regjeringen. De siste dagene har statsminister Jonas Gahr Støre stått i mediestorm hvor de må forklare seg og beklage brudd på løfter om gratis ferjer og sletting av studiegjeld.
Støre har lagt skylden på «dårlig kommunikasjon».
Også skrotingen av Stad skipstunnell omtales som et alvorlig løftebrudd.
Småkraftforeningen omtaler nå Arbeiderpartiets håndtering som et direkte tillitsbrudd. Foreningen frykter at usikkerheten rundt rammevilkårene vil stoppe investeringer og undergrave fremtidig produksjon av fornybar energi.
Saken føyer seg inn i en stadig voksende rekke av tilfeller hvor partiet anklages for å ha gitt klare løfter før valget – som senere brytes. Kritikken kommer nå både fra egne støttespillere, politiske konkurrenter og næringslivsaktører som mener regjeringen undergraver tilliten til politiske garantier.