MDGs stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl mener Norge må ta på alvor at transpersoner i USA kan trenge asyl.
I Stortingets spørretime 22. oktober utfordret hun justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) på hvordan rettssikkerheten til transpersoner fra USA ivaretas i det norske asylsystemet.
– I flere delstater i USA, som Iowa, Tennessee og Florida, har lovverket blitt utformet for å fjerne transpersoners juridiske anerkjennelse, helsevern og deltakelse i samfunnet, sa Stuestøl.
Hun viste til at det i disse delstatene er fjernet henvisninger til kjønnsidentitet i diskrimineringslovgivningen, innført forbud mot kjønnsbekreftende behandling og sensurert undervisning om kjønnsidentitet.
– Den juridiske undertrykkelsen ledsages av en aggressiv politisk og sosial kampanje hvor transpersoners eksistens blir brukt som en politisk slagmark, fortsatte hun.
– Må ikke sendes tilbake
Bakgrunnen for spørsmålet er at UDI har USA på listen over land som omfattes av 48-timersprosedyren for hurtigbehandling av asylsøknader. Denne ordningen brukes normalt for søkere fra såkalte trygge land, der det raskt kan konkluderes at det ikke foreligger grunnlag for beskyttelse.
– Anerkjenner statsråden at en traumatisert transperson som nettopp har flyktet fra en fiendtlig delstat i USA, kan ha store vanskeligheter med å formidle sin fulle situasjon og kjønnsidentitet til en uniformert myndighetsperson i løpet av de første 48 timene? spurte Stuestøl.
Hun advarte mot at en slik person kan bli feilaktig returnert i strid med non refoulement-prinsippet, som forbyr å sende noen tilbake til fare.
Justisministeren forsvarer dagens praksis
Justisminister Astri Aas-Hansen forsvarte ordningen og avviste at hurtigprosedyren går på bekostning av individuelle vurderinger.
– 48-timersregelen er innført for å kunne gi en hurtig behandling, og særlig for raskt å kunne skille ut dem som en ganske fort kan se at ikke har grunnlag for beskyttelse. Samtidig skal individuelle forhold alltid ivaretas, sa Aas-Hansen.
Hun understreket at de som gjennomfører asylintervjuene, er fagpersoner med trening i å håndtere ulike bakgrunner og situasjoner.
– Jeg er trygg på at de også er kjent med og har tatt inn over seg den situasjonen representanten beskriver når det gjelder behandlingen av transpersoner i USA, sa justisministeren.
– Systemet henger ikke med utviklingen
Stuestøl uttrykte misnøye med svaret og mente statsråden beskrev et system som ikke reflekterer den virkelige risikoen for transpersoner i dagens USA.
– For MDG er det viktig at norske myndigheter sikrer at transpersoner som forfølges på grunn av kjønnsidentitet, får reell beskyttelse gjennom asylsystemet. Det må også gjelde personer fra land som gjerne anses som trygge, som USA, sa hun.
Hun hevdet at rettighetssituasjonen i USA forverres raskt, særlig etter Donald Trumps gjeninntreden som president.
– Angrepene på transpersoners rettigheter har eskalert til et nivå som ikke lenger kan ses på som noe annet enn systematisk forfølgelse, sa Stuestøl.
Etterlyser oppdatert kunnskap
MDG-representanten stilte også spørsmål ved om norske myndigheter har oppdatert kunnskap om utviklingen i USA.
– Jeg kan ikke se at Landinfo har informasjon om transpersoners situasjon i USA, og heller ikke ansatte som følger forholdene der. Er statsråden sikker på at Landinfo klarer å følge den raskt endrete og komplekse lovsituasjonen på delstatsnivå? spurte hun.
Justisminister Aas-Hansen svarte at Landinfo og utlendingsforvaltningen har høy kompetanse, men sa hun ville følge opp temaet i dialogen med underliggende etater.
– Jeg vil forsikre meg om at en alltid har den kompetansen som bildet i verden krever av oss, sa Aas-Hansen.