Den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis mener kryptovalutaenes opprinnelige løfte om å frigjøre folk fra banker og stater er blitt forvandlet til sitt motsatte: et redskap for finanseliten og amerikansk dominans.
I en podkastsamtale i regi UnHerd med økonomikommentator Wolfgang Münchau går han til frontalangrep på stablecoins og det han kaller «Napoleon-fasen» i kryptorevolusjonen.
– Det som skulle ta makten fra sentralbankene, har gitt den til Big Tech og Wall Street, sier Varoufakis.
Fra frigjøring til finansialisering
Varoufakis begynner samtalen med å minne om at Bitcoin ble født i kjølvannet av finanskrisen i 2008, med et løfte om å ta makten fra banker og myndigheter. Men ifølge ham har den teknologiske visjonen gått tapt.
– Bitcoin var et briljant svar på et problem vi ikke hadde oppdaget ennå, sier han. – Jeg mente allerede da, og mener fortsatt, at det ikke var et svar på pengespørsmålet.
Han advarer mot den farlige illusjonen om at penger kan gjøres «apolitiske» – at man kan fjerne menneskelig og demokratisk kontroll fra økonomien og erstatte den med kode. For Varoufakis er penger i seg selv et politisk uttrykk for makt og tillit, ikke bare et teknisk system.
I stedet for å utfordre de store finansinstitusjonene, hevder han, har kryptomarkedet blitt fanget av dem. Bitcoin og andre kryptovalutaer ble gradvis gjort til finansielle produkter, bundet inn i samme system de skulle frigjøre seg fra.
– Kryptovalutaene ble kapret av de samme kreftene de var ment å bekjempe. Big finance har gjort krypto til sitt nyeste våpen for å trekke ressurser ut av resten av økonomien, sier Varoufakis.
Han peker særlig på stablecoins – digitale valutaer knyttet til dollaren – som den mest skadelige utviklingen.
– Stablecoins er for kryptobevegelsen det Napoleon var for den franske revolusjon – despoti forkledd som frihet.
Stablecoins som geopolitisk verktøy
Varoufakis hevder at stablecoins i praksis fungerer som et nytt finansielt redskap for amerikanske myndigheter. Han viser til tre lovpakker fra Trump-tiden – Genius Act, Clarity Act og Anti-CBDC Act – som ifølge ham gjør stablecoins til et statlig hjelpemiddel for å finansiere økende budsjettunderskudd.
– Disse lovene gjør stablecoins til den amerikanske regjeringens hemmelige hjelpemiddel for mer gjeldsfinansiering, samtidig som de fjerner verktøyene sentralbanken trenger for å rydde opp når systemet kollapser, sier Varoufakis.
Han advarer om at stablecoins er like farlige som de kompliserte derivatene som utløste finanskrisen i 2008. Da, som nå, handler det om å dekke over gjeld og selge den videre som investeringsobjekt.
– Det er som å fjerne støtdemperne fra bilen før du kjører inn i et hull, sier han.
Varoufakis sammenligner stablecoins med tidligere faste valutakursregimer – som gullstandarden og dollarbindingene i Asia og Latin-Amerika – som alle endte i kriser. Forskjellen nå, mener han, er at USA bruker stablecoins som et bevisst geopolitisk instrument for å forsterke dollardominansen.
Han viser til at land som Japan og Tyskland nærmest tvinges til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner via stablecoin-selskaper som Tether.
– Når japanske investorer kjøper amerikanske stablecoins, bruker selskapene pengene til å kjøpe amerikanske statsobligasjoner. De tjener renter, mens USA finansierer sitt budsjett uten å miste kontrollen over dollaren. Systemet er laget for å øke ustabiliteten, sier Varoufakis.
Münchau: Europa velger å være vasaller
Wolfgang Münchau er enig i Varoufakis’ advarsel om stablecoins, men mener problemet ikke bare ligger i USA. Europa, sier han, har selv valgt å være svak.
– Avhengighet er et politisk valg. Europa har valgt å være vasaller, sier Münchau.
Han mener EU hadde muligheten til å gjøre euroen til et reelt alternativ til dollaren, men valgte bekvemmelighet. En global valuta krever politisk og økonomisk vilje til å bære kostnadene, og den vil begrense medlemslandenes handelsoverskudd. Derfor valgte europeiske ledere å la være.
– Vi kunne skapt en euro som rivaliserte dollaren, men valgte å ikke gjøre det. Vi ønsket ikke å ta kostnaden ved å ha et globalt betalingsmiddel, sier Münchau. – Nå ser vi konsekvensene.
Han frykter at Europas svakhet gjør kontinentet sårbart når den neste finansielle stormen kommer. Stablecoins og dollarbasert krypto gjør at USA kan eksportere risiko til resten av verden, og EU mangler både beredskap og vilje til å forsvare seg.
– Hvis dette systemet kollapser, har vi ingen å skylde på. Vi valgte det selv, sier han.
Kampen om den digitale euroen
Et mulig svar fra europeisk side kunne vært å utvikle en digital euro. Det ønsker Den europeiske sentralbanken, men ifølge Varoufakis og Münchau blir initiativet effektivt blokkert av banklobbyen.
– Problemet er ikke teknisk. Vi kunne hatt en digital euro neste måned. Problemet er at bankene i Frankfurt og Paris ikke vil tillate det, sier Varoufakis. – De vil bevare sin rett til å trekke økonomisk rente ut av samfunnet. Det er slik oligarkier fungerer.
Münchau er enig, men peker også på EU-systemets byråkratiske tyngde. Et slikt prosjekt må godkjennes av Europaparlamentet, og der møter det massiv motstand.
– Vi regulerer alt i hjel. Akkurat som med kunstig intelligens. Vi velger alltid det tryggeste, mest byråkratiske alternativet. Det gjør oss ute av stand til å konkurrere, sier han.
Varoufakis legger til at dette ikke bare er uheldig byråkrati, men bevisst politikk.
– Byråkratiet fungerer i bankenes interesse. Det er motivert irrasjonalitet, sier han.
Les også: ChatGPT om Bitcoin: – Et pyramidespill
Han forteller at han selv forsøkte å bruke blokkjedeteknologi i Hellas da han var finansminister. Planen var å opprette et system der staten kunne gjøre opp gjeld til bedrifter ved hjelp av digitale konti og gjensidige oppgjør. Forslaget ble avvist i Brussel.
– De hatet ideen fordi den ville gjort gjelden mer håndterlig og transparent. Jo mer gjeld vi hadde, desto mer makt hadde de over oss, sier Varoufakis.
Et oligarki forkledd som demokrati
For Varoufakis handler kampen om krypto, banker og digital valuta i bunn og grunn om demokratisk kontroll. Han mener både EU og USA er fanget i et system der finansinteresser styrer politikken bak kulissene.
– Vi står igjen med et oligarki forkledd som demokrati, sier han. – I EUs navn økes gjelden og makten samles hos noen få, alt mens man snakker om frihet og markeder.
Münchau er enig i beskrivelsen av maktforholdene, men mener det ikke alltid skyldes ondskap – ofte bare mangel på strategi.
– Europeerne er ikke så smarte, sier han tørt. – De forsvarer sine interesser, men uten å tenke strategisk. De mangler et overordnet mål.
Han beskriver EU som en organisasjon skapt for industri og bankvesen, ikke for innbyggere.
– EU fungerer som en lobbyorganisasjon for selskaper. Den beskytter ikke forbrukere, den beskytter kapitalen, sier Münchau.
Begge peker på at det samme gjelder i USA, hvor teknologilobbyen har fått sterk innflytelse over politikk og regulering. Forskjellen, sier Münchau, er at i Europa er lobbyene nasjonale – tyske og franske – og mangler en felles forståelse av samfunnets beste.
To myter å avkle
Samtalen avsluttes med at de to økonomene identifiserer det de kaller to «ortodoksier» som må avlives.
Den første er myten om at kryptovalutaer demokratiserer penger og beskytter folk mot myndighetenes pengepolitikk. Den andre er myten om at dagens banksystem, med sine sentralbanker og konsentrerte finansinstitusjoner, ivaretar samfunnets interesser.
– Begge systemene må avsløres – både kryptomyten og bankmyten, sier Varoufakis. – Begge lover frihet, men tjener makten.
Münchau nikker til slutt i en sjelden konklusjon de begge deler: Det er ikke teknologien som er problemet, men hvem som kontrollerer den.
– Blockchain er et av menneskehetens store teknologiske gjennombrudd, sier Varoufakis. – Men så lenge makten over pengesystemet ligger hos oligarkene, vil selv de beste ideene ende som redskaper for deres interesser.