Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Arbeiderpartiet har mistet grepet om å gjøre en forskjell for vanlige folk.

Etter å ha lest uttalelser i E24 om begrunnelsen for hvorfor departementet ikke vil senke matmomsen, får jeg inntrykk av at misunnelse legger føringer for beslutningen.

Det anerkjennes at personer med lavere inntekt vil spare mest som andel av eget forbruk, fordi de bruker en større del av budsjettet på mat. Likevel mener det AP-styrte departementet det er et ineffektivt og lite målrettet tiltak for omfordeling. Grunnen er at matmomskutt kommer alle til gode. I rene kroner er det de mest velstående som vil spare mest, siden de bruker mer penger på mat.

Vel, dette kan ikke ses på som noe annet enn en skrøpelig handling mot norske borgere. Det oser av moralisme og misunnelse. Vi kan ikke kutte i matmomsen fordi det vil gjøre at de rikeste får fordeler?

Nå er det faktisk slik at alle trenger mat hver dag – rik eller fattig – så å kalle et kutt i matmomsen for ineffektivt er helt absurd. Det er derfor helt åpenbart at nordmenn valfarter til Sverige for å handle billigere mat og drivstoff.

Matprisene i Norge er høye av mange årsaker, blant annet høye energipriser og dyrere innsatsfaktorer for bønder. Å kutte matmoms er definitivt en god idé, men samtidig har de store matvarekjedene fått mye makt og styrer prisene etter forbrukernes kjøpekraft.

Det er mange tiltak som må gjøres for å optimalisere matvareprisene, men å la være å kutte matmoms fordi det treffer alle som kjøper mat, er ikke et argument som står seg mot fordelene.