Ny forskning omtalt av The Guardian peker på at apati ikke nødvendigvis handler om “latskap”, men kan oppstå når hjernens motivasjonssystemer fungerer dårligere. Ifølge avisen viser både pasienthistorier og hjerneskanninger at enkelte mennesker må jobbe hardere mentalt for å vurdere om en handling er verdt innsatsen.

Artikkelen beskriver blant annet en pasient som plutselig mistet interesse for arbeid og sosialt liv. Etter utredning ble årsaken sporet til to små hjerneslag i basalgangliene, områder som kobler behov og ønsker til handling. Forskning viser at når disse strukturene er svekket, kan folk utføre oppgaver hvis de blir bedt om det, men de tar sjelden initiativ selv.

Ifølge The Guardian kan dette skyldes at belønningen ved å handle ikke føles stor nok til å veie opp for innsatsen. En forsker sier til avisen:
– Apatiske mennesker ser ut til å bruke mer mental energi bare på å avgjøre om noe er verdt å gjøre.

Studier ved Oxford University omtalt i artikkelen viser at studenter med lav motivasjon har mer aktivitet i motivasjonsrelaterte hjerneområder når de vurderer små belønninger. Dette kan tyde på at selve beslutningsprosessen er mer krevende, noe som igjen kan føre til at de velger å la være.

Behandlinger som påvirker dopaminsystemet har i noen tilfeller hjulpet pasienter med å gjenvinne motivasjonen. Samtidig understreker forskerne at mange apatiske, men friske personer kan dra nytte av strukturerte planer, tidsstyring og rutiner som reduserer behovet for å vurdere innsats fra situasjon til situasjon.
– For mange kan en fastlagt plan minske belastningen ved å ta valg, sier en av forskerne i artikkelen.

Fysisk aktivitet og ytre påminnelser, som alarmer og visuelle signaler, nevnes også som tiltak som kan styrke drivkraften i hverdagen. Målet er å hjelpe hjernen med å gjøre vurderingen av innsats og belønning mindre mentalt krevende – og dermed gjøre det lettere å si ja til handling i stedet for nei.