Norske myndigheter legger til grunn at de nær 100.000 ukrainske flyktningene som har kommet siden 2022 skal returnere når krigen er over. Ukraina-ekspert Jørn Holm-Hansen mener dette er lite realistisk og viser til ferske undersøkelser som antyder at svært få ønsker å flytte tilbake.

Han viser til at kun en liten andel av ukrainere i Norden planlegger retur ved fred, mens nesten halvparten svarer nei.

Holm-Hansen mener en eventuell fredsavtale vil sette Norge i vanskelige situasjoner dersom returneringsplanen ikke samsvarer med flyktningenes faktiske ønsker. Han peker på at ukrainske myndigheter selv har begrenset tro på at mange kommer tilbake, blant annet på grunn av levekår, økonomi og sikkerhet i hjemlandet.

– Jeg har vondt for å se for meg at Norge vil tvinge ukrainere på et fly og sende dem hjem uten at de vil det selv, sier han til Klassekampen.

Forskerens vurdering står i kontrast til enkelte scenarier der et mulig EU-medlemskap for Ukraina trekkes fram som en drivkraft for massiv vestlig migrasjon. Holm-Hansen uttrykker imidlertid liten tro på at et medlemskap er nært forestående og mener EU ville møte store kostnader og politiske spenninger ved å åpne døra for landet. Han beskriver Ukraina som et fattig land med høy korrupsjonsgrad, og anslår at en utvidelse vil kunne forskyve tyngdepunktet i unionen.

Den demografiske situasjonen i Ukraina utgjør ifølge ham en ytterligere utfordring. Befolkningen har falt kraftig siden 1990-tallet, og krigen har forsterket utviklingen. Holm-Hansen viser til at lave fødselstall og lav levealder var et problem lenge før 2022, og at millioner har forlatt landet. Dette svekker myndighetenes håp om å hente store grupper tilbake.

Han mener derfor at Ukrainas offisielle ønske om retur ikke nødvendigvis reflekterer reelle forventninger.

– Forholdene er for dårlige. Det er en utvandringsdynamikk som begynner før krigen og som ligner det vi har sett i flere østeuropeiske land, sier forskeren.

Holm-Hansen mener mange ukrainere kan bli en ressurs for Norge, men at et permanent opphold også vil kreve betydelige samfunnsmessige tilpasninger. Han peker på at et mindretall foreløpig er i jobb, og at Norge må balansere eget behov for arbeidskraft mot Ukrainas behov i gjenoppbyggingen.