Regjeringen presenterer nå en ny strategi for dronesatsing i forsvarssektoren, etter at utviklingen i Ukraina har vist hvor raskt dronekappløpet går. Aftenposten beskriver hvordan både droner og antidroner gradvis får større plass også i norsk forsvar, og at ambisjonsnivået øker betydelig.

Artikkelen viser til at Ørland flystasjon denne høsten har innført et nytt antidronesystem gjennom en rammeavtale med britiske Operational Solutions, til en verdi nær én milliard kroner. Samtidig har Hæren satt i gang et eget droneprogram på 1,5 milliarder, der de første svermdronene av typen Valkyrie nå er levert gjennom samarbeid mellom Six Robotics og Forsvarets forskningsinstitutt.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) legger frem at strategien skal angi retning for videre arbeid med både dronebruk og droneforsvar. Den favner alt fra teknologisk utvikling til praktiske militære anvendelser på tvers av forsvarsgrenene.

– For å lykkes med en dronesatsing i Forsvaret trenger vi at aktører i forsvarssektoren, i private næringslivet og ellers i samfunnet jobber sammen, sier han.

En sentral del av strategien handler om å vurdere hele verdikjeden for produksjon og testing av droner. Regjeringen ønsker å styrke den nasjonale kontrollen over kritiske komponenter og redusere avhengighet av land det ikke er sikkerhetspolitisk samsvar med.

– Vi vil se om vi kan bytte ut utenlandske, for eksempel kinesiske, deler med norske eller allierte lands deler, sier Sandvik.

Bakteppet er både sikkerhetspolitiske spenninger og en global teknologikonkurranse som påvirker forsvarsindustrien. Sandvik understreker at mer robuste og «trygge» verdikjeder er viktig ikke bare militært, men også for norsk industri generelt.

Artikkelen peker på at dagens satsinger fortsatt utgjør små beløp sammenlignet med større materiellprosjekter, men at strategien markerer en klar prioritering av droneteknologi som en del av fremtidens beredskap.