Norske husholdninger og bedrifter kan ende opp med å betale rundt 5,5 milliarder kroner inn i et EU-fond Norge ikke har tilgang til.

Det skjer når Norge fra 2028 slutter seg til EUs nye kvotesystem for transport og oppvarming, ETS2, skriver Dagsavisen.

ETS2 innebærer at drivstoffleverandører som Circle K og Esso pålegges å kjøpe klimakvoter. Kostnaden vil i praksis veltes over på norske forbrukere i form av høyere bensin- og dieselpriser. Inntektene fra kvotesalget går til EUs sosiale klimafond, som skal finansiere tiltak som energieffektivisering og ladeinfrastruktur i EU-landene.

Men etter 20 måneder er norsk deltakelse i fondet fortsatt bare «til vurdering». Samtidig har regjeringen allerede sagt ja til selve kvotesystemet. Åtte organisasjoner og bransjeaktører advarer mot at Norge sier ja til «pisken» og nei til «gulroten», og frykter at folk flest må ta regningen uten å få støtte tilbake, skriver Dagsavisen.

– I praksis betyr det at husholdninger med minst å rutte med får den største regningen, sier NBBL-leder Bård Folke Fredriksen. Regjeringen viser på sin side til usikkerhet rundt hvor mye Norge vil få igjen, og at deltakelse krever både en nasjonal klimaplan og betydelig egenfinansiering.