Etter flere tiår i norsk politikk har Per Sandberg valgt å se Norge utenfra. Fra en tilværelse i Asia – hovedsakelig Vietnam og Thailand – tegner den tidligere statsråden et nådeløst bilde av det han mener har blitt et gjennomregulert, dyrt og ufritt samfunn.
– Jeg har betydelig større frihet når jeg bor i kommunistiske Vietnam enn i Norge, sier Sandberg i en podkast hos Shurika Hansen.
Sandbergs kritikk retter seg først og fremst mot det han beskriver som et stadig mer omfattende statlig grep om individets liv.
– I Norge er du styrt fra vogge til grav. Og det blir verre og verre.
Han peker på skatter, avgifter, reguleringer og offentlige monopol som grunnleggende problemer.
– Det finnes nesten ingenting i Norge som ikke er regulert. Skatt og avgifter på alt.
Planøkonomi forkledd som velferd
Ifølge Sandberg er forestillingen om Norge som markedsøkonomi en illusjon.
– Noen tror vi har markedsøkonomi i Norge. Det har vi ikke. Vi har en ren planøkonomi.
Han beskriver offentlige monopol innen helse, eldreomsorg, infrastruktur, strøm og matvarehandel som symptomatiske.
– Monopol på monopol.
Samtidig mener han staten har gjort befolkningen avhengig av offentlige ytelser.
– Staten er en gedigen narkolanger. Den gjør folk avhengige av overføringer og subsidier.
Sandberg viser til sin egen erfaring fra NAV.
– Fra du blir født til du dør, er du en NAV-er.
Helsevesenet som eksempel
Helsevesenet trekkes fram som et hovedeksempel på systemsvikten. Sandberg reagerer sterkt på helsekøene i Norge.
– 280 000 mennesker står i helsekø i verdens rikeste land.
Han avviser argumentet om at gratis helsetjenester rettferdiggjør køene.
– Det er ikke gratis. Noen betaler alltid.
I Asia opplever han en helt annen tilgjengelighet.
– På en halvtime kan jeg få tannlege, helsesjekk, nye briller. Alt.
Forskjellen, mener han, er at tjenestene der i stor grad er private.
– Det fungerer fordi kapasiteten brukes. I Norge står privat kapasitet ubrukt mens folk venter.
Avhengighet og stemmegivning
Sandberg mener avhengigheten av staten også forklarer hvorfor systemet opprettholdes politisk.
– Folk stemmer på det, fordi de er blitt avhengige.
Han er særlig kritisk til det sosialdemokratiske prosjektet.
– Alle skal med. Alle skal ha. Alle skal få.
Ifølge Sandberg innebærer dette at færre og færre faktisk finansierer stadig flere ordninger.
– Det er ikke bærekraftig.
Han frykter at de økonomiske belastningene bare så vidt har begynt å vise seg.
– De som tror vi har sett den verste prisøkningen, de tar feil. Det verste ligger foran oss.
Livet utenfor Norge
For Sandberg ble løsningen å selge seg helt ut av Norge.
– Det eneste jeg eier i Norge nå er en elsykkel.
I Thailand leier han bolig for rundt 2 000 kroner i måneden, inkludert utgifter. I Vietnam driver han virksomhet og betaler langt lavere kostnader enn i Norge.
– Jeg slipper å sitte hjemme og betale regninger i alle retninger.
Han beskriver det asiatiske næringslivet som langt mindre byråkratisk.
– I Vietnam driver du business uten skatt og moms på små virksomheter. Markedet får fungere.
Frihet fremfor trygghet
Sandberg erkjenner at styresettet i Vietnam ikke er demokratisk, men mener det likevel gir større individuell frihet i hverdagen.
– Så lenge du følger reglene og oppfører deg ordentlig, er du trygg.
Han mener norske politikere har oversolgt tryggheten i Norge, særlig overfor eldre.
– Folk er blitt innbilt at staten tar vare på dem. I praksis står de i kø.
For ham veier frihet tyngre enn garantier.
– Jeg gjør som jeg vil. Jeg reiser. Jeg lever.
Et blikk tilbake – og fremover
Selv om Sandberg har forlatt Norge fysisk, følger han utviklingen nøye. Bekymringen er særlig knyttet til økonomi og kommende generasjoner.
– Jeg er mest bekymret for barna og barnebarna mine.
Han ser ikke på sitt valg som en protest, men som en konsekvens.
– Dette er resultatet av et system som har gjort det vanskelig å leve fritt.
Fra utsiden mener han bildet er tydeligere enn noen gang.
– Norge er ikke lenger et frihetsprosjekt. Det er et forvaltningsprosjekt.