Sametinget vurderer å sikre seg egne inntekter gjennom en ny skatteordning, i tilfelle framtidige politiske endringer skulle redusere statlige overføringer. I dag finansieres Sametinget fullt ut over statsbudsjettet, som i år gir 788 millioner kroner.

En ekspertgruppe har utredet tre mulige løsninger: en egen skatt, inntekter fra fond eller en fast andel av statsbudsjettet. Ett av forslagene innebærer at én prosent av skatten til personer registrert i det samiske valgmanntallet tilfaller Sametinget. Ifølge utredningen vil det gi rundt 80 millioner kroner i året.

Et flertall på Sametinget, bestående av Norske Samers Riksforbund, Flyttsamelista og Samefolkets parti, stiller seg positive til en slik ordning. Sametingsråd Maren Nystad Storslett mener øremerkede inntekter kan gi større forutsigbarhet.

– Sametinget er den eneste myndigheten i Norge som ikke har egne inntekter eller skatteinntekter. Kommuner, fylkeskommuner og stat har dette, så det er ikke nødvendigvis noen forskjell på å gjøre det med Sametinget, sier Storslett til Klassekampen.

 Loading ...

Andre modeller har også vært vurdert, blant annet å hente inn midler fra hele Nord-Norge eller hele befolkningen. Sistnevnte alternativ ville gitt betydelig høyere inntekter, men er av ekspertutvalget vurdert som uaktuelt.

Opposisjonen på Sametinget avviser skatteforslaget. Nordkalottfolket, som er største parti etter høstens valg, mener Sametinget ikke har skatterett og at valgmanntallet ikke kan brukes til dette formålet.

– Forslaget om at skatt fra samer skal gå til Sametinget er vanskelig å ta seriøst. Sametinget er ikke en myndighet som stat, kommune og fylke, men et urfolksparlament uten skatterett, sier John Arne Markussen i Nordkalottfolket.

Saken skal behandles politisk på nyåret.