Skrot hele sexkjøpsloven, mener høyresiden. Ap og Sp skal vurdere saken.
Siden sexkjøpsloven kom i 2009, har antallet som blir anmeldt for kjøp av seksuelle tjenester, gått opp og ned. I 2021 ble 170 tatt for å kjøpe sex i Norge, ifølge tall Klassekampen har fått fra Politidirektoratet.
– Det viser at loven ikke har så stor betydning, annet enn at prostitusjonen presses ut i mørket, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) til avisen.
Sammen med leder av komiteen, Frps Per-Willy Amundsen, har han liten tro på at sexkjøpsloven virker:
– Vi er imot straff av kjøp og salg av sex mellom to frivillige personer. Det har vi programfestet, sier Amundsen.
Les også: Hver fjerde nordmann har aldri sex
Også Venstre er motstandere av loven og svært positive til å skrote den.
– Verken sexkjøpsloven eller hallikparagrafen fungerer etter sin hensikt, og skader dem de er ment å beskytte, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).
Regjeringen åpner nå for å vurdere saken.
– Vi kommer til å bruke tid på å gå gjennom et arbeid vi har ventet på, sier Maria Aasen-Svensrud (Ap), nestleder i justiskomiteen på Stortinget, til Klassekampen.
Senterpartiet har programfestet at sexkjøpsloven skal opprettholdes, men også de er åpne for debatt. SV og Rødt er derimot klar på at de vil beholde loven.