Tilliten til rettsvesen og sikkerhet i Storbritannia falt markant i 2025. Nye tall viser det største årlige tillitsfallet som noen gang er registrert for rettsvesenet og politiet i landet. Storbritannia viser tegn til en rettsstat i forfall.

Dette er første gang siden målingene til Gallup startet at tilliten til institusjonene har falt med mer enn ti prosentpoeng i løpet av ett enkelt år.

Analysebyrået peker på kapasitetsproblemer, politisering og svekket opplevelse av rettferdighet – som samlet undergraver publikums tillit til institusjonenes evne til å fungere effektivt, nøytralt og likt for alle.

Politisk press på rettssystemet

Kun 57 prosent av briter oppgir nå at de har tillit til domstolene, ned fra 69 prosent året før – et fall på 12 prosentpoeng på kun ett år. Tilliten til lokalt politi falt samtidig fra 75 til 64 prosent, som er en nedgang på 11 prosentpoeng.

Fallet i tillit skjer samtidig som det britiske rettssystemet er under sterkt press. Ifølge Law Society of England and Wales, gjengitt av Gallup, har domstolene rekordstore restanser og omfattende forsinkelser i straffesaker, samtidig som forfall i bygningsmasse og sviktende IT-systemer hemmer saksbehandlingen.

Regjeringen har i tillegg foreslått å delvis avvikle jurybehandling i straffesaker med strafferammer under tre år, i et forsøk på å redusere køene. Tiltaket har skapt debatt om rettssikkerhet og domstolenes legitimitet.

Tilliten til domstolene er også blitt tydeligere politisert. Blant dem som støtter sittende politiske ledelse, har 74 prosent tillit til domstolene. Blant dem som misliker regjeringen, er tallet 48 prosent. Gapet på 26 prosentpoeng er det største på over ti år, ifølge undersøkelsen.

Tidligere i år foreslo domstolene nye straffeutmålingsretningslinjer der etnisitet og tro kunne inngå som momenter. Forslaget ble senere trukket tilbake etter kraftige reaksjoner. Opposisjonspolitikere har samtidig anklaget regjeringen for å overse utviklingen av et «to-nivå-rettssystem», noe myndighetene avviser.

Les også: Starmers mentor slår alarm om kutt i juryordningen

Politiet presses på kapasitet og ressurser

Også tilliten til politiet er i økende grad politisert. Mens tilliten tidligere var relativt lik på tvers av politiske skillelinjer, er det nå et gap på 27 prosentpoeng mellom velgere som støtter og misliker regjeringen.

Et offentlig utvalg har nylig konkludert med at britisk politi er overarbeidet, mangler ressurser til å etterforske kriminalitet og ofte svikter ofre. Rapporten peker på høy arbeidsbelastning og redusert oppklaringskapasitet som sentrale årsaker til den fallende tilliten, skriver Gallup.

Historisk har Storbritannia hatt høyere tillit til domstolene enn de fleste andre liberale demokratier. Men med årets fall ligger landet nå på linje med gjennomsnittet.

57 prosent tillit plasserer Storbritannia omtrent på medianen blant 30 land som scorer høyest på V-Dem-indeksen for liberalt demokrati, der snittet er 58 prosent. Indeksen måler blant annet valgkvalitet, ytringsfrihet, sivile rettigheter og maktbalanse.

Når det gjelder politiet, har Storbritannia over lengre tid ligget under snittet for sammenlignbare demokratier. I 2025 er tilliten i disse landene på rundt 79 prosent, noe som gir det største gapet som noen gang er registrert mellom Storbritannia og sammenlignbare land.

Les også: Islamistisk dobbeltdrapsmann får erstatning – fengselet gjorde ham «deprimert»

Store politiske forskjeller i tillit

For første gang har Gallup også målt tillit etter partitilknytning i Storbritannia. Tallene viser tydelige forskjeller.

Blant Labour-velgere har 67 prosent tillit til domstolene, mens tallet er 63 prosent blant konservative velgere. Blant velgere som støtter Reform UK er tilliten langt lavere – kun 30 prosent.

Et tilsvarende mønster går igjen for tillit til politiet, finansinstitusjoner og valgprosesser.

Militæret er eneste institusjon som nyter relativt lik tillit på tvers av partigrenser, med minst 75 prosent tillit blant alle tre velgergruppene.

Nedgangen i tillit til rettsvesen og politi skiller seg fra utviklingen for andre nasjonale institusjoner. Tilliten til regjeringen, finanssektoren, militæret og valgordningen har vært relativt stabil siden pandemien.

At domstolene nå for første gang siden finanskrisen i 2008 har like lav tillit som bankene, markerer et tydelig stemningsskifte i britisk offentlighet.

Les også: Labour nekter å deportere egyptisk ekstremist til tross for klagestorm

Systematiske utfordringer – et problem for fremtiden

England og Wales bruker samlet underkanten 20 milliarder pund årlig på bevilgninger til politiet. Ifølge iNyheters beregninger tilsvarer dette om lag 4 200 kroner per innbygger per år, basert på befolkningstall og gjeldende valutakurs (Skottland og Nord-Irland har egne politibudsjetter og er ikke inkludert i tallene).

Til sammenligning har Norge satt av 31,9 milliarder kroner til politi og påtalemyndighet i statsbudsjettet for 2026, noe som tilsvarer om lag 5 600 kroner per innbygger. Det innebærer at Norge bruker merkbart mer per innbygger på politiet.

Videre har Storbritannia gjennomgående høyere kriminalitet per innbygger enn Norge, særlig innen vold, ran og eiendomskriminalitet. Selv om definisjoner og rapporteringspraksis varierer, har britiske myndigheter i flere år rapportert betydelig høyere nivåer av alvorlig kriminalitet enn det som registreres i Norge.

Dette gir støtte til vurderingen om at kapasitetsutfordringer i britisk politi er reelle. Utviklingen reiser spørsmål om rettsstatens bærekraft.

Tillitskrisen i justissektoren reiser et bredere spørsmål om legitimitet og forholdet mellom borgere og styresmakter i vestlige liberale demokratier. Myndigheter og rettsvesens evne til å ta tak i utviklingen, samt folkevalgtes villighet til å anerkjenne utfordringen, vil være avgjørende for politisk stabilitet i tiden fremover.

Dersom utfordringene ikke adresseres, risikerer man en situasjon med stadig økende misnøye og desto større gap mellom folk og styresmakter, med påfølgende sosial uro. Tiltrekning- og tisikovillighet til stadig mer ytterliggående verktøy kan trolig se økt oppslutning. Den politiske spenningen vil styrkes.

Med økende polarisering, press på offentlige institusjoner og tydelige skillelinjer i befolkningen, fremstår rettssystemets evne til å oppfattes som nøytralt og rettferdig som en av de mest sentrale politiske utfordringene for Storbritannia i årene som kommer.