Storbritannias statsminister Keir Starmer ble tirsdag konfrontert med spørsmål om president Donald Trumps Grønland-utspill, samtidig som vestlige ledere signerte en historisk sikkerhetsavtale for Ukraina.

Under pressekonferansen etter møtet i «Koalisjonen av villige» tirsdag kveld, stilte britisk presse det spørsmålet mange tenkte på: Hva er verdien av amerikanske sikkerhetsgrantier når Washington samtidig snakker om å ta kontroll over Grønland – et territorium som tilhører NATO-medlem Danmark?

– Hvilken verdi har disse forpliktelsene på selve dagen da de på høyeste nivå i regjeringen i Washington snakker om å ta det suverene territoriet til et annet NATO-medlem? spurte James Mates fra ITV News.

Den britiske journalisten rettet også et direkte spørsmål til de amerikanske representantene Steve Witkoff og Jared Kushner: – Vil president Trump komme europeiske styrker til unnsetning hvis de kommer i konflikt med russiske styrker i Ukraina? Vil president Trump dekke ryggen deres?

Starmer: Tett forhold til USA

Starmer svarte at han har vært «veldig tydelig» på hva hans og den britiske regjeringens posisjon er når det gjelder Grønland, både i uttalelser han selv kom med mandag og i en uttalelse som ble publisert tidligere tirsdag.

– Jeg har vært like tydelig på at forholdet mellom Storbritannia og USA er et av våre nærmeste forhold, spesielt når det gjelder forsvar, sikkerhet og etterretning, og vi jobber med USA 24/7 på disse områdene, sa Starmer.

Den britiske statsministeren valgte deretter å fokusere på fremgangen som er gjort i «Koalisjonen av villige».

Møte i Paris

– Koalisjonen av villige» ble opprettet for snaut et år siden med mål om å bringe frem en rettferdig og varig fred, forklarte Starmer. Han understreket at koalisjonen visste at dette ville kreve sikkerhetsgrantier.

– I dag har vi gjort reell fremgang på de politiske erklæringene og forpliktelsene som er gjort, sa Starmer.

– Dette er det største møtet i koalisjonen når det gjelder antall ledere her, og det første møtet der vi har sittet sammen med våre amerikanske kolleger rundt samme bord og hamret ut disse spørsmålene.

Sikkerhetsgrantiene inkluderer blant annet samarbeid med USA om våpenhvileovervåking, bindende forpliktelser til å støtte Ukraina, og et operasjonshovedkvarter i Paris.

Amerikanske garantier

Steve Witkoff forsikret at «presidenten står sterkt bak sikkerhetsprotokollene».

– Disse sikkerhetsprotokollene er ment å, for det første, avskrekke ethvert angrep, ethvert videre angrep i Ukraina, og for det andre, hvis det er noen angrep, er de ment å forsvare – og de vil gjøre begge deler, sa han.

– Presidenten svikter ikke sine forpliktelser. Han er sterk for landet Ukraina og for en fredsavtale, og vi vil være der for ukrainerne for å hjelpe dem med å oppnå den endelige freden.

Zelenskyj: Nærmere hver dag

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte erklæringen «et enormt skritt fremover».

– For ett år siden kunne vi ikke engang tenke på det, og nå har vi dette skrittet. Ja, selvfølgelig ikke nok, fortsatt ikke nok, sa Zelenskyj.

Han bekreftet at Ukraina har «veldig god dialog med amerikansk side» og takket de amerikanske representantene.

– Ja, 90 prosent, men vi er hver dag litt nærmere. Det er fortsatt ikke nok til å ha fred, for nok er når krigen vil avslutte, vil ende i Ukraina. Vi har fortsatt tap. Så det er fortsatt ikke nok, sa den ukrainske presidenten.

Intensjonsavtale signert

Tirsdag kveld signerte Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Zelenskyj en intensjonsavtale om bidrag til en fremtidig internasjonal styrke i Ukraina.

Starmer avsluttet med å understreke at arbeidet ikke er ferdig, men at fremgangen er «en god ting for Ukraina, en god ting for Europa og en god ting for Storbritannia».

– Dette handler om vår sikkerhet, vårt forsvar, våre friheter og konsekvensene det allerede har hatt over fire lange år for Ukraina, Europa og Storbritannia, sa han.