Iran styres av et «menneskehetsfiendtlig» regime, men vestlig maktbruk kan gjøre vondt verre. Det er advarselen fra statssekretær i UD Andreas Motzfeldt Kravik.

Demonstrasjonene i Iran har igjen reist spørsmålet om regimeskifte i en av Midtøstens mest autoritære stater. Rapporter om dødstall spriker kraftig, men omfanget av protestene og regimets brutalitet er det liten tvil om. Flere hundre, og kanskje flere er drept. Tusener er fengslet.

Les også: Iran vil henrette 26-åring uten rettsak på onsdag

Kravik (Ap) beskriver Iran som et «dypt repressivt og menneskehetsfiendtlig» regime, der avstanden mellom befolkningen og makthaverne er blant de største i regionen. Landet har en moderne og dynamisk befolkning, mener han, men styres av et prestestyre som baserer seg på autoritære prinsipper og systematisk undertrykking.

– Regimet holder nede sin egen befolkning på måter som ikke bare strider mot menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper, men som er dypt umoralske, sier han i en podkastsamtale med iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Samtidig peker han på at økonomiske problemer forsterker spenningene i samfunnet, og bidrar til å gjøre protestene både bredere og mer intense.

Full støtte til demonstrantene

Fra norsk side er støtten til demonstrantene tydelig, ifølge Kravik. Norske myndigheter har vært klare i sin fordømmelse av volden som brukes mot dem, og i sin støtte til deres rett til å protestere.

– De som demonstrerer i gatene nå, de aller fleste av dem, er helter. De tar enorm risiko for å forsvare egne rettigheter og stå opp for seg selv. Det er dypt imponerende, sier han.

Et demokratisk regimeskifte i Iran ville vært det beste mulige utfallet, understreker Kravik. Samtidig advarer han mot å trekke forhastede konklusjoner om hvordan slike prosesser utvikler seg.

– Det er vanskelig å vite nøyaktig hvordan sånne ting utspiller seg, sier han, og viser til erfaringene fra tidligere opprør i regionen.

Advarsel mot vestlig inngripen

Det mest prinsipielle – og kontroversielle – spørsmålet i samtalen er hva som ville skjedd dersom USA eller Israel aktivt forsøkte å bidra til å velte regimet i Teheran. Kraviks svar er klart: Vestlig militær støtte til et pågående opprør vil svært ofte få motsatt effekt.

– Historien viser at hvis Vesten engasjerer seg militært for å presse frem demokratiske prosesser, så vil det ofte ha motsatt virkning, sier han.

Slik inngripen kan gi regimet en ytre fiende å samle seg mot, svekke legitimiteten til protestbevegelsen og forsterke undertrykkelsen, mener Kravik. Derfor er Norge varsomme med å åpne for bruk av makt – selv mot regimer som åpenbart bryter menneskerettighetene.

Prinsipper også når de er ubehagelige

Kraviks holdning bygger på et bredere resonnement om folkerett og internasjonale normer. Hvis stater begynner å bruke makt basert på subjektive vurderinger av hvilke regimer som er «onde nok», åpner det for at samme logikk brukes av andre stormakter.

– Da vil Kina gjøre ting i sin bakgård, Russland i sin, og andre regionale makter det samme. Systemer og grenser vil kollapse ganske raskt, sier han.

Resultatet, advarer Kravik, er en langt farligere verden preget av ustabilitet, migrasjon, pandemier og økt risiko for konflikt. Prinsippene som begrenser bruk av makt er derfor avgjørende nettopp når fristelsen til å bryte dem er størst.

Lærdommen fra den arabiske våren

Som advarsel trekker Kravik frem erfaringene fra den arabiske våren. Også der startet protestene med store forhåpninger om demokratisering, før mange av dem ble slått brutalt ned og resulterte i enda mer autoritære regimer.

– Det er altfor tidlig å si hvordan dette vil gå i Iran, sier han, men understreker at utviklingen må følges med både støtte og nøkternhet.

Håp – uten illusjoner

Kravik legger ikke skjul på hva han håper på: et Iran der befolkningens rettigheter respekteres og der styresettet reflekterer folket, ikke undertrykker det. Men han avviser tanken om at dette kan presses frem utenfra.

– Vi må håpe at dette ender på en måte som ivaretar den iranske sivilbefolkningens rettigheter. Samtidig må vi være varsomme med å tillate bruk av makt, selv mot regimer vi tar sterk avstand fra, sier han.