Regjeringen vil samle dagens ordninger i én ny integreringsstønad, med lavere utbetaling og streng aktivitetsplikt. Målet er å presse flere flyktninger raskere ut i arbeid. Frp mener endringene ikke går langt nok.

Regjeringen foreslår å fjerne flyktningers rett til sosialhjelp og bostøtte i en femårsperiode etter bosetting, og erstatte dagens ordninger med én ny integreringsstønad, ifølge NRK.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) omtaler forslaget som den mest omfattende endringen i norsk integreringspolitikk på over to tiår.

Flyktninger må også skape verdier for samfunnet

– Hvis vi skal lykkes med integreringen fremover og sikre velferdssamfunnet, må flere flyktninger ut i jobb, sier Stenseng til NRK.

Forslaget innebærer at introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for nyankomne flyktninger avvikles, og samles i én ny ordning med faste satser. Støtten skal ligge på et lavere nivå enn i dag, for å gjøre overgangen til arbeid mer merkbar økonomisk.

Den nye integreringsstønaden knyttes tett opp mot aktivitetsplikt. Dersom en flyktning ikke er i jobb eller utdanning etter fullført integreringsprogram, vil det stilles krav om daglig oppmøte og aktivitet for å beholde stønaden. Ved ugyldig fravær kan støtten bli kuttet umiddelbart.

Arbeiderpartiets politikk insentiverer dermed flyktninger til arbeid.

– Å komme i jobb er bra for den enkelte fordi det gir mulighet til å forsørge seg selv og familien sin. Det gir språktrening og tilhørighet til samfunnet, sier Stenseng til NRK.

Ordningen skal gjelde i fem år etter bosetting i en kommune. I denne perioden skal det ikke være adgang til å søke sosialhjelp eller bostøtte, verken kommunalt eller statlig. Stønaden skal fastsettes individuelt basert på blant annet sivilstatus, antall barn, alder og bostedskommune, med tillegg for barn og enslige forsørgere.

Det legges også opp til automatisk nedtrapping av støtten etter ett og tre år, for å øke presset på overgang til lønnet arbeid.

Endringene sendes nå på høring, og kan tidligst tre i kraft i januar 2028, ifølge regjeringen.

Les også: Nye innvandringstall: – Regjeringen har lurt folk

Frp: – Kosmetikk

Fremskrittspartiet mener regjeringens forslag ikke går langt nok. Stortingsrepresentant Erlend Wiborg reagerer på fremstillingen fra Stenseng. Likevel gir han ros til Arbeiderpartiet for «å plagiere Frp».

– Jeg er fornøyd med at regjeringen faktisk har begynt å snakke om innstramminger og tar innover seg at innvandrings- og integreringspolitikken de selv har stått for i alle år, har spilt falitt, sier Wiborg til TV 2.

Samtidig er han skeptisk til hvorvidt omleggingen vil gi ønsket effekt. Ifølge Wiborg vil Norge selv med disse endringene fortsatt bruke betydelig mer penger enn sammenlignbare land. Han peker på Danmark, som ligger langt lavere enn både Norge og Sverige når det gjelder støttenivå.

– Når forskjellen mot Danmark fortsatt er over 100 prosent, snakker vi ikke om en reform. Da snakker vi om kosmetikk, sier han til TV 2, og viser til Nordic Health & Welfare Statistics.

Samtidig forventer UDI økt asyltilstrømning i 2026. Norske kommuner er bedt om å bosette rundt 13.000 personer neste år, men flere kommuner har varslet at de ikke ønsker å ta imot flere, ifølge NRK.

Les også: FrP konfronterer Ap etter helomvending i asylpolitikken: – Har kritisert oss i 20 år

Kraftig press på velferdssystemet

Det ferske politiske presset på flykningers belastning av offentlige stønader bekreftes av tallene fra Nav. Statistikken viser at sosialhjelpen brukes som en uproposjonalt stor del av livsoppholdet for flyktninger.

Så mye som rundt tre av fire sosialhjelpskroner gikk til personer med innvandrerbakgrunn i 2024. Av totalt 11,6 milliarder kroner i utbetalt sosialhjelp, tilsvarer det om lag 8,6 milliarder kroner.

Til sammenligning tilsvarer sosialhjelp til innvandrere om lag 27 prosent av det samlede budsjettet til politi- og påtalemyndighetene.

Samtidig har vi sett en markant økning siste år. I 2014 gikk rundt halvparten av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrere. Ti år senere er andelen økt til rundt 75 prosent. I samme periode har antallet mottakere i alderen 18–66 år økt fra om lag 123.000 til 161.000 personer.

Les også: NAV aner ikke hvem som svindler: – Det lages ikke «bedrageristatistikk på etnisitet» (+)

Tallene viser også store forskjeller mellom gruppene. Mens rundt 2 prosent av den øvrige befolkningen mottar sosialhjelp, gjelder dette nær en tredel av alle flyktninger.

For nyankomne flyktninger er andelen betydelig høyere, særlig blant enslige forsørgere og grupper som har kommet de siste årene.

Samtidig er det bred politisk enighet om at sosialhjelp skal være en midlertidig sikkerhetsventil, ikke en varig inntektskilde. Når sosialhjelpsutbetalingene er så konsentrerte som tallene viser, åpnes det for en kursendring som skal gjøre arbeid raskere og tydeligere lønnsomt enn stønad.