Den anerkjente voldsforsker Eva Lundgren skal følge Marius Borg Høibys rettssak fra tilskuerbenken i Oslo tingrett. Hun er særlig kjent for sin forskning på vold i nære relasjoner og for begrepet «voldens normaliseringsprosess».
– Sett fra en forskers side har denne saken «alt»
«Voldens normaliseringsprosess»
– Det jeg er mest kjent for, og som gjør at jeg anvendes som sakkyndig i svenske rettssaker, er en voldsforståelse som kalles «voldens normaliseringsprosess». Den handler om hva som skjer med partene når vold gjentas, sier Lundgren i et intervju med iNyheter.
Hun har i mange år vært tilknyttet Uppsala universitet, men arbeider nå i Oslo.
– Kan du utdype «voldens normaliseringsprosess»?
– La meg gi et typisk eksempel på en langt utviklet normaliseringsprosess, så blir det etterfølgende lettere å forstå.
Lundgren forklarer at den psykiske, fysiske og seksuelle volden kan pågå så gjentagende at den gradvis blir en del av hverdagen.
– Voldens normaliseringsprosess innebærer at volden gjentas så ofte at den kan kjennes normal. Den utsatte kvinnen tilpasser sin atferd til de grensene han markerer og bestemmer, ellers kan det bli farlig. Det handler også om å få stoppet det voldsomme.
Hun beskriver hvordan grensene forskyves over tid.
– Etter hvert vil hun tåle krenkelser og grove overgrep. Det som for alle andre virker urimelig, blir normalt. Dette skjer ikke over natten. Grenser forskyves gradvis, ofte sammen med mye kjærlighet. Det veksler mellom vold og varme, men volden tar ikke slutt.
Tilpasningen blir et spørsmål om overlevelse.
– Da tilpasser hun seg for å overleve. Hun har overtatt hans forvridde virkelighetsforståelse. Til slutt er kvinnen innkapslet i vold. Hele livsrommet hennes blir invadert. Han bestemmer det meste – ja, alt.
Lundgren ramser opp eksempler.
– Når man skal ha sex, på hvilken måte, når man skal spise, hva slags venner hun får ha, pengebruk, fritid og så videre. For voldsofferet blir dette «en forvridd vane», mens voldsutøveren opplever stadig mer makt.
Kontroll, vold og seksualitet
– Volden blir gjerne grovere. Ofte er det nær sammenheng mellom kontroll, fysisk vold og seksuell vold, sier hun.
Hun peker på hvordan perspektivet skiller seg mellom utøver og offer.
– Fra menns perspektiv er det mest karakteristiske hva han oppnår: gradvis økende kontroll over kvinnen, hennes livsrom og hvem hun får være – hva hun får gjøre, hvem hun får være sammen med, hva hun får si, tenke og føle.
For kvinnen handler det om noe annet.
– Sett fra kvinners perspektiv er det stadige grenseforskyvninger. Man venner seg til en hverdag med økende kontroll og vold, og man tar etter hvert på seg ansvaret for volden. Hun begynner å tro på mannen som sier at hun ingenting er verdt.
Å studere volden – ikke bortforklaringene
– Hvordan bør slike prosesser forstås og angripes?
– Det viktige er å studere hva som skjer på voldens arena, og hvordan det forstås og oppleves av partene, for så å analysere dette som forsker.
Lundgren mener fokus ofte flyttes bort fra selve volden.
– Mange er opptatt av alt annet enn vold. Hvordan «er» han, voldsmannen? Hvordan «har» han det, eller «har hatt det»? Da forflyttes volden bort fra fokus og bagatelliseres gjerne.
Hun er kritisk til hvorfor-spørsmål.
– Å stille hvorfor-spørsmål gir lite. Svarene blir «korrekte» og kulturelle: populærkulturelle forklaringer som bagatelliserer, psykologisering, sosiale unnskyldninger, kulturell tilhørighet. Kvinnen skylder på seg selv, tar ansvaret og har internalisert volden.
Å vende speilet mot mannen
Lundgren forteller at hun selv fikk mye ut av å «vende speilet».
– I stedet for å spørre hvorfor, undersøker jeg hva mannen oppnår med sin voldsutøvelse. Hvordan ser det ut i mannens fremstillinger, og i kvinners fremstillinger?
Hun peker på et gjennomgående funn.
– Nesten alle kvinner sier i ettertid, tross grov fysisk eller seksuell vold, at «det verste var det psykiske». Den forvridde virkelighetsforståelsen utøveren utvikler, og som den utsatte gradvis overtar, kan ikke understrekes nok.
Erfaring fra tidligere rettssaker
Det er ikke første gang Lundgren følger en høyprofilert rettssak fra tilhørerplass.
– Jeg var til stede som forsker hver eneste dag under Ingebrigtsen-rettssaken, uten å vite eksakt hva jeg kunne få ut av det.
Hun møtte forberedt.
– Med allmenn voldskompetanse og erfaring som sakkyndig i svenske rettssaker om vold i nære relasjoner. Jeg arbeider med et større prosjekt om dette nå.
Når det gjelder saken mot Høiby, vil hun bruke samme metodikk.
– Sett fra en forskers side har denne saken «alt», hvis jeg legger tiltalen til grunn. Den handler om flere utsatte kvinner med ulike relasjoner til Høiby og mye seksuell vold.
Hun peker på samfunnsmessige trekk.
– Dette er en voldsform som øker blant unge kvinner og som tidligere har vært underkommunisert, fordi man ikke har våget å spørre av hensyn til privatlivets fred.
Saken berører også makt og tillit.
– Forholdet mellom tillit og makt forsterkes her av tilhørighet til den kongelige familien og overklassen. Det handler om forskjøvede grenser, fra grov kontroll til grenseløs voldsutøvelse, og om forholdet mellom institusjonell, symbolsk og privat rolle.
«Årsaksspørsmål er lite interessante»
– Mange undres over hvorfor Marius Borg Høiby endte der han er i dag. Kan du forklare det?
– Jeg anser slike årsaksspørsmål som temmelig uinteressante, fordi de i hovedsak handler om kulturelle svar.
Hun utdyper.
– Psykologiske og sosiale forklaringer er innbakt i kulturen vår: vanskelig oppvekst, alkohol, frustrasjon i arbeidslivet, seksuell avvisning. Dette sier lite om selve volden.
Voldens «gevinster»
– Jeg ser heller på voldens gevinster, sier Lundgren.
– Hva slags mann blir den som kontrollerer livet til sin kjæreste – gjennom aggressivitet, sinne, trusler og vold? Og hva slags kvinne blir hun som utsettes for dette, med grenser som stadig forskyves til livsrommet er totalt kontrollert?
Hun mener dette er særlig tydelig ved seksuell vold.
– Jeg vil ikke spekulere i vanlige «årsaker» eller stille de vanlige spørsmålene om hvorfor han er der han er i dag.
En dynamisk prosess
I tillegg mener hun forklaringene ofte blir for statiske.
– Det skjer veldig mye med begge parter i en voldsprosess. Volden er dynamisk, den blir sin egen drivkraft, og Høibys relasjoner er ulike.
– Jeg ser frem til at rettssaken kan tegne et bilde med andre aspekter enn de evig repeterte, sier Lundgren.
Personlighet eller erfaring?
– Noen hevder at Høibys adferd skyldes personlighetstrekk?
– Det er generelt ikke tale om menn med spesielle personlighetstrekk. Snarere handler det om menn som skaffer seg visse erfaringer og gradvis oppfører seg som systematiske voldsutøvere.
Hvorfor kvinner blir værende
– Hvorfor blir kvinner i slike forhold?
– At det er vanskelig å bryte ut, skyldes ikke at kvinnene er spesielle. Det handler om voldens konsekvenser.
Hun beskriver en nedbrytende prosess.
– Når kvinnen utsettes for kontroll, aggresjon, raseri, trusler og vold over tid, indoktrineres hun til å tro at det som skjer er hennes skyld. Hun er et null, ingenting verdt, og begynner å se på seg selv med mannens øyne.
– Det er en nedadgående spiral der kvinnen brytes i stykker.
Seksuell vold mot rusede og sovende kvinner
– I tiltalen beskrives seksuelle handlinger mot rusede og sovende kvinner. Hvorfor gjør menn dette?
– I en slik situasjon har mannen full kontroll. All makt i himmel og på jord. Han er en gudeskikkelse.
Lundgren sier dette er typisk for systematiske voldsutøvere.
– Offeret er hjelpeløst, erobret og nedkjempet. Dette gir intense seksuelle kick. Han vil derfor søke slike situasjoner igjen og igjen. Volden er dynamisk, og makt og vold knyttes til grenseløs atferd og svært sterke seksuelle opplevelser.
Hun understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.
Filming og deling av overgrep
– Hvorfor filmer og deler mannen slike hendelser?
– Fortsatt på et generelt plan: Å filme seksuelle overgrepssituasjoner der kvinnen er hjelpeløs, og dele dette med «broderskapet», gir synlige bevis på makt.
Hun beskriver en maskulin konkurranselogikk.
– Å vise det mest intime, kvinnens seksualitet, og dele dette med andre menn, befester posisjon i hanekonkurransen. Kvinnen blir et redskap, totalt objektifisert – kun en ting.
– Med en ting kan man gjøre det man ikke kan gjøre mot et annet menneske. Dette viser tegn på absolutt grenseløshet.
Hva forskningen kan brukes til
– Hva skal du bruke dine funn fra rettssaken til?
– Det avhenger av hva rettssaken gir. Jeg er fortsatt forsker og skrivende menneske, nå fristilt universitetet.
– Basert på den voldskompetansen jeg har, håper jeg å kunne utvikle ny kunnskap om et alvorlig samfunnsproblem: seksuell vold og dens sammenhenger. Det er et felt som ikke er tilstrekkelig utforsket og som er voksende, særlig blant unge mennesker.
Hun vil også rette blikket mot sakens særpreg.
– For eksempel om eventuell beskyttelse finnes på institusjonelt, symbolsk eller privat nivå, sier voldsforsker Eva Lundgren.