Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) forsvarer økt formuesskatt på bolig med hensynet til rettferdighet. Samtidig holdes store pensjonsformuer helt utenfor formuesbeskatningen – også hans egen, som anslås til titalls millioner kroner. Det melder Finansavisen.

Da skattekortene for 2026 viste økt formuesskatt etter SSBs nye boligverdsettelse, avviste Stoltenberg kritikken. Overfor Finansavisen sier han – et tiltak for å få til en mer rettferdig og riktig beskatning.

Skjev fordeling av formue

Pensjonsformuer inngår derimot ikke i formuesgrunnlaget. Ifølge SSB er disse formuene svært skjevt fordelt, der de øverste ti prosentene sitter på langt mer enn halvparten nederst i befolkningen. Toppene finnes ofte blant høytlønnede i offentlig sektor og i virksomheter med gunstige ytelsesordninger.

Blant dem er Jens Stoltenberg. Som Nato-sjef mottok han skattefri lønn fra 2014 til 2024, en skattefri etterlønn på 3,7 millioner kroner og en pensjonsordning på 20 prosent av grunnlønnen. Investor Øystein Stray Spetalen har tidligere anslått Stoltenbergs pensjonsformue til 15–20 millioner kroner.

Regjeringens begrunnelse for å skjerme pensjon er at den ikke regnes som disponibel formue. Samtidig ville en privatperson som sparer tilsvarende beløp i bank eller bolig, betalt skatt på avkastning og formuesskatt både under oppbygging og uttak – uten verdsettelsesrabatt.

Avviser feilvurdering

Statsminister Jonas Gahr Støre har avvist at boligskatten er en feilvurdering.
– dette er ikke en tabbe. Dette er et riktig forslag for at vi på en rettferdig måte verdifastsetter bolig som inngår i formuesberegningen, fastslår han.

SSB har tidligere anslått at samlede pensjonsrettigheter i Norge utgjør rundt fire ganger BNP. Dersom disse var formuesskattepliktige, tilsvarte det et betydelig inntektspotensial for staten – i kontrast til dagens totale formuesskatt.