Senatet i Argentina vedtok forrige uke president Javier Milei sin omfattende arbeidslivsreform etter mer enn 13 timers debatt. Reformen regnes som et sentralt gjennombrudd for president Javier Mileis markedsorienterte økonomiske program.
Politikken er et av hovedpunktene i Mileis økonomiske omstillingsprogram, som tar sikte på å liberalisere økonomien og styrke rammevilkårene for næringslivet.
Frimarkedsorientert næringslivspolitikk
Reformen, som ifølge Reuters ble vedtatt med 42 mot 30 stemmer og nå sendes videre til underhuset for behandling, innebærer betydelige endringer i argentinsk arbeidsliv. Den gjør det enklere å ansette nye arbeidstakere, endrer systemet for ferieavvikling og åpner for at den ordinære arbeidsdagen kan utvides fra åtte til tolv timer innenfor gitte rammer.
Videre åpnes det for at lønn kan utbetales i utenlandsk valuta, noe som kan gi økt fleksibilitet i et land som over tid har vært preget av høy inflasjon og valutauro.
Lovforslaget innfører også nye begrensninger på streikeretten ved å fastsette minimumskrav til hvilke tjenester som må opprettholdes under arbeidsstans, skriver Reuters.
Myndighetene begrunner dette med behovet for å sikre samfunnskritiske funksjoner.
Samtidig forenkles beregningen av sluttvederlag. Bonusutbetalinger som ikke inngår i ordinær lønn skal ikke lenger tas med i kompensasjonsgrunnlaget, noe som reduserer kostnadene for arbeidsgivere ved oppsigelser.
Les også: Argentina og USA inngår stor handelsavtale – kutter toll på tusenvis av varer
Del av bredere reformagenda
Arbeidsreformen er en del av Mileis bredere program for å deregulere økonomien, redusere statlig inngripen og styrke private aktørers handlingsrom.
Regjeringen har ifølge Reuters tidligere varslet at målet er å øke investeringer, skape flere arbeidsplasser, stimulere til økt verdiskaping og følgelig økt gjennomsnittlig levestandard, samt bidra til varig økonomisk stabilitet i Argentina.
Behandlingen i underhuset vil avgjøre om reformen blir endelig vedtatt og trer i kraft. Dersom underhuset gir sin tilslutning, vil reformen markere et tydelig veiskille i argentinsk arbeidslivspolitikk.
For Milei-regjeringen vil en endelig vedtakelse være et viktig signal til investorer og næringsliv om at Argentina beveger seg i retning av større fleksibilitet, mindre regulering og en mer konkurransedyktig økonomi.