Reaksjonene på Donald Trump og håndteringen av pandemien er to av de tydeligste eksemplene på hvordan massepsykologiske mekanismer kan prege politikken i vestlige samfunn, forklarer Pål-Henrik Hagen i et intervju med iNyheter.
– Først og fremst ble Trump et sentralt fenomen i Norge fordi vi er en amerikansk koloni. Amerika er vår hersker, og hennes tanker blir våre tanker, sier Hagen til iNyheter.
Dette er tredje og siste del av en intervjuserie basert på Hagens ferske bok Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet – fem år med krangling om woke, kjønn, klima, korona og Trump.
I denne delen av intervjuet går forfatteren nærmere inn på hvordan det han beskriver som massehysteriet spiller seg ut i konkrete politiske konflikter – og hvordan både medier, institusjoner og offentligheten bidrar til dynamikken.
Beviselig venstreradikale kampsaker
Etter å ha beskrevet både maktstrukturene og ideologien bak kulturkrigens utvikling, peker Hagen i siste del på konkrete hendelser hvor han mener mekanismene blir tydelige. Han beskriver hvordan mange av de mest opphetede konfliktene i norsk offentlighet etter hans syn i stor grad er importert fra amerikansk politikk.
– Vi har blitt smittet med amerikansk politisk hysteri, som er mye av grunnen til at woke, nyfeminisme, transideologi og lignende er så dominerende også her, sier Hagen til iNyheter.
Han mener det ofte fremstilles som om kulturkrigen først og fremst er importert til Norge av høyresiden. Ifølge ham skjedde utviklingen i realiteten motsatt vei.
– Venstreradikale prøver ofte å fremstille det som om «anti-woke» er høyresidens import av amerikansk kulturkrig til Norge, når det beviselig er norske journalister og aktivister på venstresiden som har importert alt dette først – overtydelig fremvist i populære kampsaker med engelske navn, som «metoo», «BLM» og «pride», med tilhørende amerikanske teoretiske oppfinnelser som «queer theory» og «critical race theory».
Ifølge Hagen ble reaksjonene på Trump et av de tydeligste uttrykkene for det han beskriver som vanvidd i vestlig offentlighet.
– Trump drev etablissementet til massehysteri. De mistet kontakt med virkeligheten og levde i en konstant paranoid vrangforestilling.
Les del én: Forfatter til angrep på norsk elite: – Et trehodet troll av medier, politikere og akademia
Massehysteri og kampanjejournalistikk
– Fra start bedrev de en konsekvent forfalskning – eller ekstrem overdrivelse og psykotisk misoppfatning – av hva Trump faktisk sa og mente, og ikke minst hva tilhengerne hans sto for.
Han peker blant annet på hvordan enkelte uttalelser fra Trump ble fremstilt i offentligheten.
– For eksempel oppstyret om «grab ’em by the pussy» startet med at Trump i privat samtale antydet at damer tillot ham å gjøre det, mens det ble fremstilt som om han forgrep seg på damer for moro skyld. Tilsvarende forfalskning ble gjort av uttalelsene om «mexican rapists» og «very fine people» i Charlottesville, og mønsteret har fortsatt og tiltatt i ti år.
Ifølge Hagen nådde denne dynamikken et høydepunkt i konspirasjonsteorien om russisk innblanding i Trumps valgseier.
– Det verste hysteriet om Trump var kanskje russiagate, som var en ren konspirasjonsteori med null relasjon til virkeligheten, understreker Hagen til iNyheter.
– Min første kronikk i Subjekt, i desember 2020, handlet om hvordan reaksjonen på Trump var virkelighetsfjern og ekstremt partisk. Jeg viste blant annet til at Obama hadde bygget en lengre «wall» langs grensen enn Trump og faktisk utviste flere ulovlige innvandrere enn Trump i hans første periode.
Likevel var det Trump som ble anklaget for rasisme.
Les del to: Pål-Henrik Hagen om kulturkrigen: – Det er en uggen miks av selvforakt, maktbehov og statusjag
– Mer provosert av etiketten enn etikken
– I samme periode ble Trump den første amerikanske president i nyere tid som ikke startet en krig, og jeg liker å si at venstrevridde var mer opprørt over at Trump beundret pene damer og brøt med overklassens dannelse ved å snakke stygt om ulovlig innvandring, enn de var av at Obama dronebombet tusenvis av uskyldige i midtøsten og Asia.
Ifølge Hagen handlet mye av kritikken mot Trump mer om stil enn om politikk. Venstresidens merkelapp-angrep var i bunn et raseri om overflate.
– Denne overfladiske, hykleriske og hysteriske reaksjonen på Trump er talende for mentaliteten til den venstreideologiske prateklassen i Norge og Vesten. De var mer provosert av etiketten enn etikken. «Vulgær» var også en gjentagende karakteristikk.
Ifølge Hagen provoserte Trump eliten fordi han brøt med en politisk kultur som legger stor vekt på sårbarhet, identitet og strenge normer for hva som kan sies i offentligheten.
– Jeg tror Trump forårsaket massehysteri fordi hele hans persona, fremtoning og plattform var en udiskré utfordring av den dominerende sekulær-religionen – den som fremelsker offerstatus, skjørhet, falsk ydmykhet, undertrykkelsesnarrativer, feminin dominans og en hel haug med høflighetsnormer om hva det ikke er lov å snakke om, sier han, og trekker frem innvandringspolitikk som et eksempel på temaer som utfordrer slike normer.
Sekulær-religionen og elitens etikette er for øvrig nært beslektet, understreker Hagen.
– De kalte Trump Hitler og fascist og alle -istene som finnes, men i bunn var et raseri om overflate – utseende, talemåte og bakgrunn, og at han ikke brydde seg om politiske høflighet og venstrevridde spilleregler.
Reaksjonene handlet imidlertid også om makt.
– De var krenket av at forretningsmannen trengte seg inn på deres territorie og trodde han kunne drive med politikk – og kanskje enda mer krenket av at tilhengerne hans, deplorables, trodde de kunne ha demokratisk innflytelse.
– Men kanskje mest avgjørende fryktet etablissementet for egen makt, for deres rolle som politikkens portvoktere og forvaltere av dannet tale og oppførsel. Særlig påfallende var fornektelsen av hvordan amerikansk venstreideologisk ekstremisme og etablissementets forfeilede politikk hadde lagt grobunnen for MAGA.
Alt dette ble importert og appropriert i Norge, sier Hagen til iNyheter.
Artikkelen fortsetter.
Les også: Avsløring: – Brende brukte bistandsmidler til å kjøpe seg toppjobb i Davos (+)
Massehysteri i praksis: Pandemien
Pandemien trekkes frem som et annet eksempel på hvordan massepsykologiske mekanismer kan prege politiske beslutninger.
– Hva vil du si var mest problematisk under koronasituasjonen? Tiltakene, retorikken eller konformiteten?, spør iNyheter.
– Alle var problematiske, og til dels gjensidig avhengige. Men selve tiltakene var selvfølgelig det verste, det vil si den konkrete politikken som ble gjennomført, med de inngripende pålegg og forbud som stjal folks tilgang til alminnelige friheter som å gå på jobb, skole, bar, trening og sykebesøk, og attpåtil grep direkte inn i hjemmet med forbud mot gjester.
– Alt sammen uten bevis for at tiltakene oppnådde noe som helst konkret, hverken for å hindre smitte eller sykdom.
Flere av tiltakene var i strid med grunnleggende rettigheter, understreker Hagen.
– Det meste var ulovlig etter enhver normal tolkning av lov og grunnlov, blant annet kravet om forholdsmessighet i smittevernloven, kravet om at barns beste skal hensyntas i tiltak som rammer dem spesielt, og generelt brudd på en serie grunnlovsfestede rettigheter, som forsamlingsrett, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.
Han peker spesielt på vaksinekrav i arbeidslivet og ved arrangementer, og mener uvaksinerte i denne perioden ble utsatt for en omfattende kritikk i mediene, oppmuntret av politiske myndigheter. Håndteringen av pandemien var så alvorlig at de ansvarlige burde blitt fordrevet ut av politikken.
Videre peker han på systematiske feilslutninger i argumentasjonen rundt tiltakene.
– Den mest sentrale villedning under korona, var ideen om at viruset liksom tvang myndighetene til å innføre tiltak, når det i virkeligheten var myndighetene som valgte å innføre dem, og det i strid med både lov, vitenskap og anstendighet.
– Men i hysteriet som oppsto ble all fornuft tilsidesatt og en autoritær linje valgt ved hver korsvei.
Les også: – Norsk bistand er korrupt
Pandemien var kollektiv irrasjonalitet
Hagen påpeker at det tidlig var kjent at viruset i hovedsak kun utgjorde en risiko for eldre og andre sårbare grupper. Likevel ble dette i liten grad reflektert i tiltakene.
– Alt var en saus av motstridende begrunnelser, ufunderte påstander og rent oppspinn.
Han mener pandemien viste hvor raskt et samfunn kan bli preget av kollektiv irrasjonalitet.
– Det gjennomførte vanviddet fra topp til bånn, var en leksjon i hvordan et samfunn kan brått forfalle til massehysteri nærmest over natten. De ansvarlige i våre viktigste institusjoner, alle som én, enten forfalt til hysteriet eller holdt kjeft i frykt for å miste status.
– For meg var koronatiden et endelig bevis på at dype sosialpsykologiske vrangforestillinger – hysteri og vanvidd – er det som styrer utviklingen i vår tids viktigste politiske saker. Mye mer enn kynisme og konspirasjon er det forvirring, idioti og en slags psykose som beveger tankene til våre overordnede.
Samtidig mener han også reaksjonene i befolkningen spilte en rolle.
– Konformiteten i befolkningen er også et sentralt problem, og det var deprimerende å se hvor lett folk ga etter for ethvert irrasjonelt pålegg.
– Når øvrigheten har mistet forstanden, så trenger vi en befolkning som er bedre rustet til å gjøre motstand – både mot sinnssyke smitteverntiltak, klimatiltak og annet vanvidd de koker opp. Jeg håper og tror at det er i ferd med å oppstå.
Les også: Når journalistene selv får bistandspenger (+)
Du må være villig til å stirre vanviddet i hvitøyet
Boken er et resultat av flere år med kommentarjournalistikk. Tekstene som nå er samlet mellom to permer springer ut av en mer grunnleggende frustrasjon over utviklingen i norsk offentlighet.
– Jeg har jobbet med å sette boka sammen i et par år, og noe av den opprinnelige motivasjonen var å samle tekstene jeg har skrevet for Subjekt og gjøre dem tilgjengelige i et mer «varig» format.
– Frykter du selv å bli et eksempel på det du beskriver?, spør iNyheter.
– Egentlig ikke. Men det er alltids en viss fare for å bli slukt ned i avgrunnen når man slåss med dem som bor der nede.
Ifølge ham er det nettopp derfor det er nødvendig å møte utviklingen direkte.
– Norsk offentlighet, og verden generelt, blir stadig mer vanvittig. Og du må være villig til å stirre vanviddet i hvitøyet, for å kunne ta et oppgjør med det.
–Hvorvidt man selv blir smittet i prosessen, er til dels et definisjonsspørsmål, men også et spørsmål om å bevare fatningen. Når alt kommer til alt må du følge en indre overbevisning om hva som er sant og godt, og samtidig beholde kontakten med virkeligheten – med fakta, fornuft og hverdagslivet.
Hvordan denne konflikten til slutt vil bli vurdert, hvem som var nærmest sannheten og mental sunnhet, mener Hagen vil være opp til historien å bedømme.
– Om det var dem som mener at kjønn er en sjelelig tilstand frakoblet kroppen; at hele befolkninger hater minoriteter uten å vite det selv; at været kan forandres ved å betale avlat til FN; at virus bremses av én meter pleksiglass foran kassa på KIWI; og at 160 cm lange og 50 kilo tunge jenter bør bli elitesoldater…
– …eller om det var oss som sa at alt dette er hysterisk vanvidd.
Les del 1: Forfatter til angrep på norsk elite: – Et trehodet troll av medier, politikere og akademia
Les del 2: Pål-Henrik Hagen om kulturkrigen: – Det er en uggen miks av selvforakt, maktbehov og statusjag